Publisert: 17.09.2019

Endret: 27.04.2023

Nøkkeltall

Tabell 1. Nøkkeltall kommunehelse. Bergen

Tjenesteprofil

 

Prioritering og behov

Tallene viser at Bergen er blant ASSS-kommunene som prioriterer kommunehelsetjenester relativt lavt. Kommunens ressursbruk er 11 % lavere enn ASSS-snittet i 2018, men har nærmet seg snittet med 4 % fra 2017 sammenlignet med de andre kommunene.

Netto driftsutgifter til kommunehelse er 10 % lavere enn ASSS-snitt i 2018, og har nærmet seg ASSS-snitt med 3 % fra fjoråret. Dette skyldes at veksten i nettoutgifter for kommunehelsetjenester i Bergen var høyere enn snittet i 2018. Økningen var på 14,0 %, mens snittet for ASSS-kommunene var 11,1 %. Veksten i 2018 har i hovedsak kommet på funksjonene 233, Annet forebyggende arbeid og 241, diagnose, behandling og rehabilitering.

Bruttoutgifter pr. innbygger er 9 % lavere enn snittet i 2018. I 2017 var kommunen nær snittet på denne indikatoren. Bergen har til og med 2017 hatt betydelige inntekter knyttet til drift av spesialisthelse-funksjoner ved Bergen legevakt. I april 2018 ble ordningen erstattet av en modell hvor skillet er tydeligere vis-a-vis helseforetaket. Helårseffekten av splitten med helseforetaket kommer først i 2019.

Dekningsgrader

Årsverk totalt på helsestasjonen pr. 10000 innbyggere viser at Bergen i 2018 var 3 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. Kommunen var på snittet i fjor. Årsverksinnsatsen på helsestasjonen totalt har økt også fra 2017 til 2018 med 2,3 årsverk. Årsverk av helsesøstre isolert, har ikke økt, men på denne indikatoren er kommunen fortsatt høyere enn ASSS-snitt; 6 %. NB! KOSTRA-tallene for Drammen inneholder feil og påvirker gjennomsnittet i noen grad.

Tallene fra den manuelle rapporteringen viser at årsverksinnsatsen på helsestasjonen til alders-gruppen 0-5 år, har vært stabil fra 2017 til 2018. Bergen har nå 4 % lavere årsverksinnsats enn ASSS-snittet. I fjor var kommunen 4 % høyere enn snittet. Det har vært en nedgang i fødselstallene de siste årene. I 2016 ble det født 3584 nye bergensere, i 2017 var tallet 3236 og i 2018 var det 3110 nyfødte. Dette er en reduksjon på 13 % i tallet på nyfødte siden 2016 og en reduksjon på 4 % fra 2017 til 2018 samtidig som bemanningen har vært stabil. Dette medfører reelt sett en styrkning av helsestasjon 0-5 år.

Hele 96,1 % av familiene med nyfødte fikk hjemmebesøk, innen 14 dager etter hjemkomst, i 2018. Andelen har vært høy i hele treårsperioden. Kommunen har høy gjennomføringsgrad også på de andre undersøkelsene på helsestasjonen, kanskje med unntak av helseundersøkelsen på 1. trinn, der 83 % av elevene har gjennomført.

Årsverk totalt i skolehelsetjenesten pr 1000 innb. 6-20 år har økt noe i 2018; med 0,1. Grunnlaget for denne indikatoren er alle årsverkene som brukes i skolehelsetjenesten, altså ikke bare helsesyke-pleiere. De fleste kommunene har økt innsatsen siste år. Bergen sin økning er om lag som gjennom-snittet for ASSS, og nivået i forhold til snittet er om lag som året før. Kommunen 10 % lavere enn dette gjennomsnittet i 2018.

Den samlede årsverksinnsatsen til fysio- og ergoterapeuter har økt i perioden. Det er oppgavene innen hverdagsrehabilitering, vurderingsteam og hjelpemiddelformidling som begrunner denne økningen (f.241)

Antall legeårsverk pr. 10000 innbyggere har økt de seneste tre årene, men listelengden pr lege har blitt kortere. Kommunen har lav liste-kapasitet og fremhever at denne kapasiteten er historisk lav våren 2019, med 0,5 %. 2018 var et særskilt krevende år for legevakten, legetjenesten og ØHD (KAD) i Bergen. Disse forholdene kommer ikke godt nok fram i tallgrunnlaget isolert. Utfordringene vedvarer i 2019.

Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet

Ifølge PAI-registeret er sykefraværet i Bergen lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. ASSS-styret har vedtatt at tallene fra PAI skal brukes i sammenligningen. PAI-tallene viser at sykefraværet var 9,7 % i 2018, og at det er en økning fra året før, da fraværet var 8,2 %. Kommunen anbefaler at tallene fra PAI-registeret ikke blir framhevet og kommer selv med følgende tall fra eget lønns-system: For helsestasjons- og skolehelsetjenesten ligger sykefraværet i 2018 på 7,9 %. Enhet for habilitering og rehabilitering har 4,9 %, mens enhet for helsetjenester har 6,4 % sykefravær i 2018. Året var preget av en stor omstillingsprosess med omorganisering av tjenestetilbudet, og sykefraværet kan ha vært påvirket av det.

Målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen var noe høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene.