Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Samlet sett har Bærum et utgiftsbehov per innbygger som ligger litt over landsgjennomsnittet og det har vært små endringer de siste tre årene. I 2018 var utgiftsbehovet i Bærum 0,3 prosent høyere enn landsgjennomsnittet

Bærum har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager og grunnskole. Dette har sin motvekt i et relativt lavt utgiftsbehov til sosialtjeneste, kommunehelse og pleie og omsorg.  Dette viser at Bærum har en forholdsvis ung befolkning. Bærum ligger også relativt lavt på kriterier som ligger til grunn for utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste. Det betyr at Bærum har relativt få aleneboende, uføre 18-49 år og har relativt lav opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bærum kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2018. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2013 – 2025, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2019. Oppdaterte befolkningstall for 2019 er innarbeidet.  Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2019 = 100.

Bærum forventes å få noe lavere befolkningsvekst frem mot 2025 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2025 på om lag 5 prosent, mens veksten i Bærum er anslått til 3 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,5 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 529 personer per år.

Dette er klart lavere enn Bærums befolkningsvekst fra 2013 til 2019. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,4 prosent per år, noe som tilsvarte 1 594 personer per år. I denne perioden hadde Bærum også en noe sterkere befolkningsvekst enn de øvrige ASSS-kommunene.

SSBs befolkningsframskrivinger har flere ganger undervurdert befolkningsveksten i Bærum. I befolkningsframskrivingene fra juni 2016 ble befolkningsveksten i Bærum fra 2017 til 2018 anslått til 1 000 personer, mens den faktiske veksten var på 1 446 personer. Samtidig som SSB undervurderte veksten i Bærum med 446 personer, overvurderte SSB befolkningsveksten på landsbasis med over 20 000 innbyggere.

Selv om SSB tidligere har undervurdert befolkningsveksten i Bærum, er det ikke gitt at befolkningsveksten i Bærum er undervurdert også i de nye framskrivingene. Her vil kommunens egne analyser, der det også tas hensyn til informasjon som ikke inngår i SSBs anslag, være et viktig korrektiv/-supplement.    

Det anslås at antall personer aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst, mens veksten i aldersgruppen 6-15 år vil bremse opp. Det har vært små endringer i antall innbyggere 0-5 år de siste årene og det antas at antall innbyggere i denne aldersgruppen vil gå ned frem mot 2025.

Antall personer 67 år og over forventes å øke med vel 14 prosent frem mot 2025. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,2 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 430 personer per år frem mot 2025. Fra 2013 til 2019 gikk antall personer 67 år og over opp med 467 personer per år.

Fra 2019 til 2025 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå ned med 4,8 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,8 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 0-5 år på om lag 75 personer per år frem mot 2025. Det ventes imidlertid en vekst fra 2024 til 2025 i antall innbyggere mellom 0-5 år. 

Det ventes sterk vekst i aldersgruppen 67 til 79 år i årene frem mot 2025. Over perioden er økningen i i denne aldersgruppen på 16,9 pst. Det tilsvarer en årlig vekst på 2,6 pst.  

Både aldergruppen 90 år og over og 67-79 år viste sterk vekst fra 2013 til 2019, men veksten i antall innbyggere 90 år og over er anslått å flate ut og avta noe fra mot 2025. De nærmeste årene er det antatt små endringer i antall innbyggere 80-89 år, men det ventes en vekst fra 2023 til 2025.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Bærum frem mot 2024. 

Frem til 2025 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Bærum at brutto driftsutgifter må øke med om lag 1 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2019. Den relative sterke veksten i forventet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg på om lag 7,8 prosent frem mot 2024 blir motvirket av en nedgang i forventet utgiftsbehov innenfor barnehager og grunnskole på henholdsvis om lag 6 og 3 prosent.  

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2019-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Ifølge disse beregningene vil Bærum de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 24 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2019. Det er pleie og omsorg som bidrar til økt utgiftsbehov, mens utgiftsbehovet innenfor barnehager og grunnskole antas å gå ned. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 39 mill. kroner per år, mens det er anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på 11 mill. kroner innenfor barnehager og en årlig nedgang innenfor grunnskole på 10 mill. kroner.

Dersom utviklingen i utgiftsbehov blir som anslått, vil kommunen i årene fremover være avhengig av å kunne redusere utgiftene til barnehager og grunnskole for å kunne finansiere det økte utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg.  

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Samlet sett kan demografikostnadene i 2020 for disse sektorene anslås til om lag 33,8 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 36 mill. kroner, mens det er en nedgang i barnehager om lag 6 mill. kroner og i grunnskolen på knappe 4 mill. kroner.  I de påfølgende årene forventes en sterkere økning i utgiftsbehovet til pleie og omsorg, mens utgiftsbehovet til grunnskole forventes å gå ned.

Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene.

Ressursbruk

I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Bærum sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Bærum har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Bærum anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Bærum har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. I 2018 var inntektene i Bærum 1 916 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 242 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Bærum har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Vi ser at Bærum ligger særlig høyt når det gjelder netto driftsresultat. Motsatt lå Bærum under landsgjennomsnittet når det gjelder utgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Bærum opp med om lag 140 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. Samtidig gikk netto renteutgifter og avdrag opp med om lag 2 230 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. I motsatt retning gikk netto driftsresultat ned med 2 356 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.   

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Bærum utgjorde om lag 54 200 kroner per innbygger i 2018. Bærum kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 2 012kroner lavere per innbygger enn dette. Bærum hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 254 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Bærum har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole og barnevern gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg.

Fra 2017 til 2018 gikk Bærums utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 10 kroner per innbygger sammenliknet med beregnet utgiftsbehov. Nedgangen kom innenfor grunnskole og administrasjon, mens det var en økning innen barnevern. 

I figur BÆR 4.4.2 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur BÆR 4.4.3 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Bærums utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 3,7 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til barnevern som lå lavest med 15,3 prosent under beregnet utgiftsbehov. I tillegg var utgiftene til administrasjon 11,9 prosent lavere enn beregnet utgiftsnivå og utgiftene til grunnskole var 12,4 prosent lavere. Motsatt var utgiftene til pleie og omsorg 4,6 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov og utgiftene til helsetjenesten var 4,1 prosent høyere. 

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser vi på Bærum ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2018.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 400 kroner per innbygger i 2018. Bærums utgifter var 705 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 86 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Bærum har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig næring, fysisk planlegging og VAR som rekker utgiftene opp, mens Bærum har forholdsvis lave netto driftsutgifter innenfor bolig og brann. 

Fra 2017 til 2018 gikk Bærums utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet opp med om lag 200 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Økningen kom hovedsakelig innenfor kultur og idrett.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Figuren under viser hvordan Bærum anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Bærum bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bærum må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bærum og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Bærum skiller seg særlig fra landsgjennomsnittet gjennom et høyt netto driftsresultat, lave utgifter til grunnskole. Dersom Bærum i 2018 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsresultat vært 276 mill. kroner lavere og netto renteutgifter og avdrag vært 90 mill. kroner lavere, mens netto driftsutgifter til grunnskole 272 mill. kroner høyere.

Bærums netto driftsresultat avtok fra 2017 til 2018, og samtidig økte renteutgifter og avdrag. Fra 2017 til 2018 har netto driftsresultatet gått ned.

Produksjon og effektivitet

I dette avsnittet ser vi på Bærums produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bærums produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2018 var Bærums produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 1,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor grunnskole som var 2,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor barnevern med 18,4 prosent under ASSS-snittet.

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2018 var effektiviteten i Bærum 0,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,5 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Bærum hadde mest effektiv produksjon innenfor grunnskole med 11,1 prosent over ASSS-snittet, mens produksjonen var minst effektiv innenfor barnevern som lå 13,0 prosent under ASSS-snittet.

I figuren har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bærum hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bærum 0,7 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Det var bare Oslo og Trondheim som hadde lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet.

Tabellen over viser at produksjonen i Bærum gikk opp med 3,9 prosent fra 2017 til 2018. Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 8,5 prosent. Produksjonen gikk mest ned innenfor barnevern med 3,6 prosent.

Fra 2017 til 2018 økte beregnet utgiftsbehov i Bærum med 0,9 prosent. Det vil si at produksjonen i Bærum økte med 3,0 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 2,2 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med 1,4 prosent innenfor barnevern. Innenfor barnevern økte produksjonen mindre enn utgiftsbehovet.

Mens produksjonen i Bærum gikk opp med 3,9 prosent gikk brutto driftsutgifter reelt sett opp med 1,6 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2017 til 2018 på 2,2 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 5,9 prosent. Norm for lærertetthet har trolig påvirket ressursinnsatsen innen grunnskole.