Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2016-2018

Grunnlaget for tallene som refereres under økonomiske hovedtrekk og regnskapsanalyse er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse om formål og datagrunnlag i egen boks. Hovedtrekkene i utviklingen i Bærum kommunes økonomi 2016-2018 kan leses ut av de to figurene og tabellen nedenfor.

Korte definisjoner av begrepene som brukes i figurene nedenfor:

• Brutto driftsresultat tilsvarer forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter ekskl. avskrivninger, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.
• Renteinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte
• Renteutgifter omfatter renteutgifter og finansielle tap
• Netto avdrag omfatter avdragsutgifter og utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån
• Netto driftsresultat viser overskudd på årets drift etter renter og avdrag
• Netto investeringsutgifter er sum investeringsutgifter fratrukket sum investeringsinntekter
• Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto fordringer (eller lånegjeld). Det beregnes som netto driftsresultat og renteinntekter fratrukket renteutgifter og netto investeringsutgifter.

Figuren under viser hovedtallene for drift og investering i Bærum de siste tre årene.

Bærums brutto driftsresultat gikk ned fra 2017 til 2018, et resultat av at driftsutgiftene økte prosentvis mer enn driftsinntektene. Samtidig økte både renteutgiftene og netto avdragsutgifter, mens renteinntektene gikk noe ned. Samlet bidro dette til at netto driftsresultat gikk klart ned i 2018. Netto driftsresultat i 2018 utgjorde 562 mill. kroner eller 5,3 prosent av driftsinntektene.

Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2018 hadde Bærum et underskudd før lån på 259 mill. kroner eller 2,4 prosent av driftsinntektene, mens kommunen de to foregående årene hadde overskudd før lån. Endringen fra 2017 til 2018 kom som følge av redusert brutto driftsresultat, reduserte renteinntekter, økte renteutgifter og økte netto investeringsutgifter. 

Figuren og tabellen over fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2018 ga premieavviket isolert sett Bærum et økt finansieringsbehov på 113 mill. kroner, mens premieavviket i ga økt finansieringsbehov på 4 mill. kroner i 2017 og 100 mill. kr i 2016.

Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) 2016-2018

I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Bærum kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Bærum sammenliknes med seg selv, er Bærum utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt.

Neste figur viser hvordan Bærums hovedtall for drift og investering avviker fra tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Bærum enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Bærum har hatt en annen utvikling enn de andre ASSS-kommunene.

Figuren viser at Bærum hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden 2016-2018, og den viser også at Bærums brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene i 2018. I 2018 var Bærums brutto driftsresultat 4,0 prosentenheter eller om lag 430 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 

Figuren viser videre at Bærum hadde lavere renteinntekter og høyere renteutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Bærum hadde imidlertid noe lavere avdragsutgifter. I likhet med de to foregående årene hadde Bærum i 2018 klart høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen i netto driftsresultat mellom Bærum og de øvrige ASSS-kommunene ble imidlertid redusert i 2018.  Bærums netto driftsresultat i 2018 var 2,6 prosentenheter eller om lag 280 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

De to siste årene har Bærum hatt høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, og forskjellen økte fra 2017 til 2018. I 2018 var netto investeringsutgifter i Bærum 3,1 prosentenheter eller om lag 330 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Bærum hadde lavere overskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Det skyldes i hovedsak at Bærum hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, men også lavere renteinntekter og høyere renteutgifter bidro til dette. Høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning.

Vi ser at Bærums overskudd før lån gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2017 til 2018. Det skyldes at netto investeringsutgifter økte, at renteinntektene gikk ned og at renteutgiftene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at Bærums brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene.  

Premieavviket ga Bærum et finansieringsbehov i 2018 som var om lag 70 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2017 var Bærums finansieringsbehov om lag 35 mill. kr høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2016 var om lag 110 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figuren over.

Regnskapsanalyse

Driftsinntektene

I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler.

Inntektssammensetning 2018

I figuren under viser vi hvordan Bærums inntekter i 2018 var sammensatt, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når vi fordeler Bærum kommunes inntekter mellom frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og andre inntekter, utgjorde de frie inntektene i Bærum 73,5 prosent i 2018. Dette var høyere enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 68,6 prosent, mens andelen i resten av landet var på 66,5 prosent.

Vi legger ellers merke til at Bærum hadde en klart høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene, som på sin side hadde høyere andel skatt, inkludert eiendomsskatt, enn kommunene i resten av landet. Det er riktignok store forskjeller i andel skatt mellom de øvrige ASSS-kommunene.

Bærum har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 3,2 prosent av driftsinntektene og 7,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Bærum kommune hadde noe høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, men en klart lavere andel enn kommunene i resten av landet.

Vekst i frie inntekter 2016-2018

I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bærum i 2017 og 2018 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren under viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt fra 2016 til 2018.

Bærum hadde litt sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2017, men svakere vekst i 2018. Veksten i 2018 utgjorde 3,5 prosent for Bærum og 3,9 prosent for øvrige ASSS-kommunene. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2016 til 2018 under ett, hadde Bærum en vekst på 8,0prosent og de øvrige ASSS-kommunene 7,6 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en vekst på 6,7 prosent fra 2016 til 2018.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bærum, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2018. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bærum forskjellig fra de andre kommunene.

Vi ser at Bærum hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 2,7 prosent fra 2017 til 2018, noe som var svakere enn gjennomsnittet av de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 var derimot klart sterkere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Det har sammenheng med skatteutjevningsordningen, hvor Bærum ble trukket relativt mindre i 2018 enn i 2017.

På grunn av en omlegging av regnskapsføringen av eiendomsskatt i Stavanger i 2018, er endringstallene fra 2017 til 2018 for de øvrige ASSS-kommunene blitt noe for lave når det gjelder eiendomsskatt, skatt i alt og frie inntekter i alt. Når det korrigeres for dette, får de øvrige ASSS-kommunene en vekst på 2,7 prosent i eiendomsskatt, 3,8 prosent i skatt i alt og 4,0 prosent i samlede frie inntekter.

I figuren under ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bærum påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer.  

Bærum hadde en nominell vekst i frie inntekter på 4,3 prosent fra 2016 til 2017 og 3,5 prosent fra 2017 til 2018. Veksten i 2018 blir redusert til 0,4 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten får vi en nedgang i frie inntekter på 0,8 prosent.  

Driftsutgiftene

Vekst i utgifter til lønn i 2017 og 2018

I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2016-2018. Vi ser at i 2018 økte utgiftene til lønn mindre i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Bærum hadde også svakere økning i sosiale utgifter enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2018 hadde Bærum sterkere vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens det var motsatt for de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 2,5 prosent i 2017. For 2018 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,9 prosent. Basert på disse forutsetningene kan vi i figuren nedenfor anslå at Bærum hadde en årsverksvekst på om lag 1 prosent i 2017 og en årsverksvekst på om lag ½ prosent i 2018. Når vi ser på veksten fra 2016 til 2018 under ett, hadde Bærum klart svakere årsverksvekst enn de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet.

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa.

Figuren under viser at Bærum hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i alle år i perioden 2016-2018, og at i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet gikk brutto driftsresultat ned i Bærum både i 2017 og 2018.  

Nedgangen i Bærums brutto driftsresultat fra 2017 til 2018 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Bærum hadde en økning i driftsinntektene på 3,6 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 3,1 prosent. Økningen i driftsutgiftene utgjorde 5,1 prosent i Bærum og 4,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene.

Renter og avdrag

I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bærum sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag.

Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene.

Figuren over viser at Bærum hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018, mens det var motsatt året før. I 2018 utgjorde Bærums netto finansutgifter 5,3 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 4,0 prosent og 4,4 prosent av driftsinntektene. Netto finansutgifter økte sterkere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet fra 2017 til 2018.  

Figur under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Disse vises som positive verdier over x-aksen. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag og vises som negative verdier under x-aksen.

Figuren viser at Bærums økning av netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2017 til 2018, i hovedsak skyldes økte finansielle tap og reduserte finansielle gevinster. En svak reduksjon av renteutgiftene og en svak økning i renteinntekter og utbytte trakk i motsatt retning.

Også i de øvrige ASSS-kommunene var det hovedsakelig reduserte finansielle gevinster og økte finansielle tap som bidro til økningen i netto finansutgifter fra 2017 til 2018. Også avdragsutgiftene økte noe. En svak reduksjon av renteutgiftene og noe økt utbytte trakk i motsatt retning.  

For kommunene i resten av landet bidro reduserte finansielle gevinster, økte avdragsutgifter og økte finansielle tap til økning i finansutgiftene, mens økte utbytteinntekter og økte renteinntekter trakk i motsatt retning.  

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat og trekke fra avdrag og renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2016-2018.

Figuren viser at Bærum hadde netto driftsresultat tilsvarende 5,3 prosent av driftsinntektene i 2018, og at dette var klart høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde lavere netto driftsresultat enn ASSS-kommunene alle tre årene.

Bærums netto driftsresultat gikk ned med 4,1 prosentenhet fra 2017 til 2018, mens nedgangen for de øvrige ASSS-kommunene utgjorde 2,0 prosentenheter. Netto driftsresultat gikk sterkere ned i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene fordi Bærum hadde sterkere økning i netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene.  

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 

Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

I tabellen under har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene.

Vi ser at Bærum hadde et handlingsrom på 3,7 prosent av driftsinntektene i 2018. Fra 2017 til 2018 gikk handlingsrommet ned med 4,5 prosentenheter. Dette kan i hovedsak forklares med redusert netto driftsresultat, men også bruk/avsetning til bundne fond trakk i samme retning.   

Figuren over viser at Bærum hadde et handlingsrom tilsvarende 3,7 prosent av driftsinntektene i 2018. De øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 1,9 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 0,7 prosent. Når Bærum hadde større handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018 skyldes det at Bærum hadde høyere netto driftsresultat, mens større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning.  

Investeringer og finansieringsbehov

I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2016 til 2018.

Vi ser at Bærums investeringsutgifter var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i 2018, mens de var lavere de to foregående årene. Fra 2017 til 2018 økte Bærums investeringsutgifter i forhold til inntektene med 3,7 prosentenheter, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en reduksjon på 0,3 prosentenheter.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

I 2018 gikk om lag 24 prosent av investeringsutgiftene i Bærum til grunnskole og om lag 20 prosent til helse og omsorg. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Bærum relativt høye andeler av sine investeringer i helse og omsorg og lave andeler til samferdsel og VAR.

I 2018 hadde Bærum beløpsmessig størst økning i investeringer i helse og omsorg, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor barnehage. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor kultur at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommunene i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor bolig og VAR.

Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt.

I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa.

Finansieringsbehovet i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under.

Vi ser at finansieringsbehovet i Bærum økte betydelig fra 2017 til 2018, og at det økte også i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene, men klart lavere de to foregående årene.  

I neste tabell går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet i 2018 var høyere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Bærum hadde høyere investeringsutgifter, lavere investeringsinntekter og høyere negativt premieavvik. I motsatt retning trakk det at Bærum hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene.   

Økningen i Bærums finansieringsbehov fra 2017 til 2018 kan forklares med at netto driftsresultat gikk ned, at investeringsutgiftene økte og med endringen i premieavviket, mens økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning.  

Også i de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet fra 2017 til 2018. Den viktigste forklaringen på dette er at netto driftsresultat gikk ned, mens reduserte investeringsutgifter trakk i motsatt retning.   

I tabellen under har vi beregnet overskudd før lån. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån.

Vi ser at Bærum hadde et underskudd før lån tilsvarende 2,4 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde underskudd før lån på 1,7 pst av driftsinntektene. Kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 4,8 prosent.

I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån har vært i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2016 til 2018. 

Figuren viser at Bærum hadde høyere bruk av lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Vi ser også at netto bruk av lån økte ned i Bærum mens det gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene. I kommunene i resten av landet økte bruk av lån noe fra 2017 til 2018. 

Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av neste tabell.

Vi ser at Bærum hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene i 2018, en nedgang fra 6,1 prosent i 2017. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto bruk av midler på 0,2 prosent av driftsinntektene i 2018, mens de i 2017 hadde netto anskaffelse av midler på 3,0 prosent av driftsinntektene.

Fordringer og gjeld

Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer.

Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.

Bærum hadde vesentlig høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene alle år i perioden 2016-2018. Fra 2017 til 2018 hadde Bærum sterkere nedgang i netto fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene.

Tabellen nedenfor viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld.  

I 2018 hadde Bærum netto fordringer på om lag -1750 mill. kroner. Fra 2017 til 2018 økte netto fordringer i Bærum med om lag 360 mill. kroner.  Økningen i netto fordringer er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 450 mill. kroner og økt gjeld på om lag 810 mill. kroner.

Bærum hadde høyere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i 2018. Forskjellen mellom netto fordringer i Bærum og de øvrige ASSS-kommunene i 2017 på +41 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +27 prosentenheter skyldtes at Bærum hadde lavere gjeld og +14 prosentenheter skyldtes at Bærum hadde høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene.