Publisert: 19.09.2019
Endret: 27.04.2023
Nøkkeltall
Tabell 1. Nøkkeltall kommunehelse. Bærum
Tjenesteprofil
Figur 1. Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten 2018
Figur 2. Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten 2018
Prioritering og behov
Bærum prioriterer kommunehelsetjenestene høyere enn gjennomsnittlig for ASSS-kommunene, men veksten fra 2017 til 2018 har vært lavere enn ASSS-snittet. Kommunens ressursbruk er 5 % høyere enn ASSS-snittet i 2018 og det er om lag som året før. Netto driftsutgifter til kommunehelse er 6 % høyere enn snittet, og har sunket med 2 % fra 2017 i forhold til de andre ASSS Kommunene. Dette skyldes at veksten i nettoutgifter for kommunehelsetjenester i Bærum er relativt lav også i 2018; den var på 9,7 %, mens snittet for ASSS-kommunene var 11,1 %.
Bærum har imidlertid høyere vekst enn snittet for forebygging helsestasjon og skolehelsetjeneste (f232). Kommunen sier at en betydelig del av veksten skyldes økt husleie etter sammenslåing, sentralisering og etablering av nye større helsestasjoner, og at det i tillegg har vært en styrking av helsesøstertjenesten på ungdomsskolene. Videre var det også en økning i utgiftene til forebyggende tiltak (f233) i 2018, og dette skyldes i hovedsak økt utbetaling av tilskudd til organisasjoner, forskyvning innen fysio- og ergoterapi-tjenesten fra institusjon til hjemmeboende samt økte private husleieutgifter.
Trenden vi har sett de siste årene; at Bærum fortsatt har høyere utgifter enn gjennomsnittet, men nærmer seg ASSS-snitt, fortsetter.
Dekningsgrader
Årsverkstall for Bærum, hentet fra KOSTRA, viser at innsatsen pr. innbygger har økt noe i treårsperioden, bare med unntak av årsverk private fysioterapeuter. Bærum har i lang tid hatt høy og stabil andel private fysioterapeuter. Andelen kommunale fysioterapeuter har også vært stabil, men når gjennom-snittet for de øvrige kommunene har økt, synker Bærum under gjennomsnittet på indikatoren.
Bærum har økt antall ergoterapeuter per 10 000 innbyggere fra 2017 til 2018 med to midlertidige årsverk. Dette skyldes lange ventelister.
For legeårsverk pr 10000 innbyggere ligger kommunen fortsatt lavere enn ASSS-snitt, men kommunen har ledig kapasitet på fastlegelisten. Bærum har hatt små ressursøkninger fra år til år, men gjennom-snittet for ASSS øker mer enn Bærum og følgelig synker kommunen stadig mer under gjennomsnittet.
Årsverk av helsesøstre hentet fra KOSTRA viser at Bærum har redusert innsatsen fra 2017 til 2018, men også at kommunen, til tross for dette, ligger over ASSS-snitt. NB! KOSTRA-tallene for Drammen inneholder feil og påvirker gjennomsnittet i noen grad.
Fordelingen av årsverk mellom helsestasjonen og skolehelsetjenesten som er brukt i indikatorene som omtales i neste avsnitt, er rapportert direkte til KS.
Årsverksinnsatsen i helsestasjonen er redusert noe i Bærum fra 2017 til 2018. Indikatoren årsverk totalt på helsestasjonen pr. 1000 i innbyggere 0-5 år (profil 2), viser at kommunens årsverksinnsats fortsatt er betydelig lavere enn gjennomsnittet i nettverket.
Kommunen har høy gjennomføringsgrad på hjemmebesøk til familier med nyfødte. Tallene viser også at kommunen har høy gjennomføringsgrad på de andre undersøkelsene på helsestasjonen.
Årsverksinnsatsen i skolehelsetjenesten har økt fra 2017 til 2018, og her mer enn gjennomsnittet for ASSS. Tallene for årsverksinnsatsen i skolehelsetjenesten pr. 1000 innbygger i aldersgruppen 6-20 år, viser at Bærum har betydelig større innsats enn gjennomsnittet for ASSS. Statistikken viser imidlertid at bare 79,2 % av elevene på 1. trinn har gjennomført helseundersøkelse i 2018.
Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet
Sykefraværsprosenten var lavere i 2018 enn i 2017, den gikk ned fra 9,0 % til 6,6 %, og kommunen har lavere sykefravær enn gjennomsnittlig for ASSS-kommunene i 2018.
Målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen 0-5 år var høy i forhold til ASSS-gjennomsnitt.
Bærum har også tidligere år hatt høy produksjon på helsestasjonene.