Pleie og omsorg

(1) Beregnet utgiftsbehov

Figur HOV 4.3.1 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til pleie og omsorg.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2018 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 13,8 prosent under landsgjennomsnittet. Sandnes og Tromsø hadde lavest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 24,2 og 22,1 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med 0,3 prosent over landsgjennomsnittet.

Vi ser at fra 2017 til 2018 var det for ASSS-kommunene samlet en liten nedgang i indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Bærum og Oslo som hadde størst nedgang i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 2017 til 2018, mens Tromsø, Bergen og Stavanger hadde størst økning. Fra 2017til 2018 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger og fire ASSS-kommuner hadde økning. 

(2) Netto driftsutgifter

Figur HOV 4.3.2 viser at i 2018 var ressursbruken innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø og Stavanger, og lavest i Drammen og Kristiansand.

Tromsøs netto driftsutgifter til pleie og omsorg var 4 812 kroner (35,8 pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var 2 047 kroner (11,2 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2018 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i gjennomsnitt 231 kroner over utgiftsbehovet per innbygger. Syv ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre ASSS-kommuner hadde lavere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til pleie og omsorg om lag uendret i kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Kristiansand, Stavanger, og Oslo, mens Tromsø hadde størst økning. Fra 2017 til 2018 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fem ASSS-kommuner hadde økning. 

(3) Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figur HOV 4.3.3 viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor pleie og omsorg på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor pleie og omsorg måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til pleie og omsorg enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figur HOV 4.3.3 viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur HOV 4.3.2. Forskjellen er at figur HOV 4.3.3 viser avvikene på indeksform, mens figur HOV 4.3.2 viser avvikene i kroner per innbygger. 

Vi kan si at kommuner som ligger over 45-graders linjen har prioritert pleie og omsorg og vice versa. Figur HOV 4.3.4 viser avvikene fra 45-graders linjen i figur HOV 4.3.3 målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figur HOV 4.3.4 enn i figur HOV 4.3.2 og vice versa.

Figur HOV 4.3.4 viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer pleie og omsorg i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur HOV 4.3.4 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figur HOV 4.3.4 viser at i 2018 var det Tromsø, Fredrikstad, Sandnes og Stavanger som brukte størst andel av inntektene på pleie og omsorg, mens andelen var lavest i Kristiansand, Drammen og Oslo.

I 2018 brukte ASSS-kommunene samlet sett 172 kroner mer på pleie og omsorg per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner brukte mindre.

Samlet sett har ASSS-kommunene en nedgang på om lag 80 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av pleie og omsorg sammenliknet med landsgjennomsnittet. Fem ASSS-kommuner hadde nedgang, mens fem ASSS-kommuner hadde økning. 

(4) Produksjon og effektivitet i 2018
Figur HOV 4.3.5 viser tall for pleie og omsorg der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2018.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figur HOV 4.3.5 viser at i 2018 var produksjonen innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø og lavest i Oslo. Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 27,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Oslos produksjon var 4,0 prosent lavere.