(1) Beregnet utgiftsbehov
Figur HOV 4.5.1 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til sosialtjeneste.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde klart høyere utgiftsbehov til sosialtjeneste per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2018 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 19,6 prosent over landsgjennomsnittet. Oslo og Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 44,6 og 38,6 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Tromsø og Bærum med henholdsvis 16,4 og 15,0 prosent under landsgjennomsnittet.

Vi ser at fra 2017 til 2018 var det for ASSS-kommunene samlet en svak nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosialtjeneste per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Kristiansand, Oslo og Stavanger som hadde størst nedgang i indeksen utgiftsbehov per innbygger fra 2017 til 2018, mens Fredrikstad, Bergen og Drammen hadde størst økning. Fra 2017 til 2018 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosialtjeneste per innbygger, mens fem ASSS-kommuner hadde økning.

(2) Netto driftsutgifter

Figur HOV 4.5.2 viser at i 2018 var ressursbruken innenfor sosialtjeneste høyest i Oslo og lavest i Drammen og Sandnes.

I 2018 var Oslos netto driftsutgifter til sosialtjeneste 476 kroner (8,8 pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var 924 kroner (18,3 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2018 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor sosialtjeneste i gjennomsnitt 252 kroner over utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov og fem ASSS-kommuner hadde lavere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til sosialtjeneste opp med om lag 100 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Oppgangen var størst i Bergen, Tromsø og Stavanger, mens Fredrikstad, Drammen og Sandnes var de eneste ASSS-kommunene med økning.

(3) Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figur HOV 4.5.3 viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor sosialtjeneste på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor sosialtjeneste måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til sosialtjeneste enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figur HOV 4.5.3 viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur HOV 4.5.2. Forskjellen er at figur HOV 4.5.3 viser avvikene på indeksform, mens figur HOV 4.5.2 viser avvikene i kroner per innbygger.

Vi kan si at kommuner som ligger over 45-graders linjen har prioritert sosialtjeneste og vice versa. Figur HOV 4.5.4 viser avvikene fra 45-graders linjen i figur HOV 4.5.3 målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figur HOV 4.5.4 enn i figur HV 4.5.2 og vice versa.

Figur HOV 4.5.4 viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til sosialtjeneste enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer sosialtjeneste i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur HOV 4.5.4 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figur HOV 4.5.4 viser at i 2018 var det Oslo, Bergen og Kristiansand som brukte størst andel av inntektene på sosialtjeneste, mens andelen var lavest i Drammen og Stavanger.

I 2018 brukte ASSS-kommunene samlet sett 240 kroner mer på sosialtjeneste per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på sosialtjeneste enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner brukte mindre.

Samlet sett har ASSS-kommunene en økning på om lag 80 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av sosialtjeneste sammenliknet med landsgjennomsnittet. Syv ASSS-kommuner hadde økning, mens tre ASSS-kommuner hadde nedgang.

(4) Produksjon og effektivitet i 2018
Figur HOV 4.5.5 viser tall for sosialtjeneste der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2018.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvpartenvil være mindre effektive.

Figur HOV 4.5.5 viser at i 2018 var produksjonen innenfor sosialtjeneste størst i Tromsø og lavest i Fredrikstad. Tromsøs produksjon innenfor sosialtjeneste var 24,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Fredrikstads produksjon var 14,3 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Figur HOV 4.5.5 viser videre at i 2018 var det Drammen og Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor sosialtjeneste, mens Kristiansand hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Drammen var 44,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Drammen var 4,5 prosent lavere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter var hele 33,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Effektiviteten i Kristiansand var 14,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Kristiansand var 4,5 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,4 prosent høyere enn ASSS-snittet.