Grunnskole

(1) Beregnet utgiftsbehov
Figuren under viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til grunnskole.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til grunnskole per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2018 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 8,8 prosent under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 17,0 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Sandnes og Bærum med henholdsvis 11,2 og 8,0 prosent over landsgjennomsnittet.

Vi ser at fra 2017 til 2018 var det for ASSS-kommunene samlet en økning i indeksen for utgiftsbehov til grunnskole per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Sandnes, Stavanger og Oslo som hadde størst økning i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 2017 til 2018, mens Tromsø, Kristiansand og Drammen hadde størst nedgang. Fra 2017 til 2018 hadde fem ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehov til grunnskole per innbygger og fem ASSS-kommuner hadde nedgang.

(2) Netto driftsutgifter

Figuren viser at i 2018 var ressursbruken innenfor grunnskole lavest i Drammen og Bærum. Det var bare Oslo som hadde høyere ressursbruk enn landsgjennomsnittet. Drammens netto driftsutgifter til grunnskole var om lag 2 126 kroner (16,8 prosent) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var om lag 401 kroner (3,7 prosent) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet.

I 2018 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor grunnskole i gjennomsnitt 321 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Ni ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens det var en kommune som hadde høyere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til grunnskole opp med om lag 85 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Oppgangen var størst i Stavanger og Sandnes, mens Fredrikstad hadde størst nedgang. Fra 2017 til 2018 hadde fire ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens seks ASSS-kommuner hadde økning.

(3) Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figuren under viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor grunnskole på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor grunnskole måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til grunnskole enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figur HOV 4.2.3 viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur HOV 4.2.2. Forskjellen er at figur HOV 4.2.3 viser avvikene på indeksform, mens figur HOV 4.2.2 viser avvikene i kroner per innbygger.

Vi kan si at kommuner som ligger over linjen har prioritert grunnskole og vice versa. Figur HOV 4.2.4 viser avvikene fra 45-graders linjen i figur HOV 4.2.3 målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figur HOV 4.2.4 enn i figur HOV 4.2.2 og vice versa.

Figur HOV 4.2.4 viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til grunnskole enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer grunnskole i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur HOV 4.2.4 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figur HOV 4.2.4 viser at i 2018 var det Bærum, Stavanger, Drammen og Tromsø som brukte minst andel av inntektene på grunnskole, mens andelen var høyest i Oslo og Bergen.

I 2018 brukte ASSS-kommunene samlet sett 362 kroner mindre på grunnskole per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Ni av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på grunnskole enn landsgjennomsnittet og en ASSS-kommune brukte en større andel enn landsgjennomsnittet.

Samlet sett har ASSS-kommunene en økning på om lag 30 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av grunnskole sammenliknet med landsgjennomsnittet. Syv ASSS-kommuner hadde økning, mens tre ASSS-kommuner hadde nedgang.

(4) Produksjon og effektivitet i 2018

Figur HOV 4.2.5 viser tall for grunnskole der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2018.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.