Prosentvis vekst

Beregningene i dette kapitlet bygger på MMMM-alternativet i SSBs befolkningsfremskrivning som ble publisert i juni 2018. Nye befolkningstall for 2019 er innarbeidet.

I figuren under ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2025 påvirker utgiftsbehovet i ASSS-kommunene samlet sett. Det er ikke tatt med den delen av demografikostnadene som berører Oslos fylkeskommunale oppgaver.

Frem til 2025 tilsier forventet befolkningsutvikling i ASSS-kommunene at brutto driftsutgifter må øke med om lag 4½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2019. Veksten i utgiftsbehov kommer i sin helhet innenfor pleie og omsorg der det forventet en økning på om lag 12 ½ barnehage er det ventet nedgang frem mot 2023 for kostnadene igjen forventes å øke. For hele periden er den ventet en vekst på 0,5 prosent i kostnadene

Figuren under viser hvordan samlet vekst i utgiftsbehov varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2025 kan forvente en vekst i demografikostnadene i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet på om lag 4,5 prosent (0,7 prosent per år). Dette er om lag samme vekst som i resten av landet. Kristiansand er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 7½ prosent (1,2 prosent per år). Ellers kan Fredrikstad, Sandnes og Trondheim forvente en vekst på om lag 6 prosent (1,0 prosent per år). Stavanger kan forvente en nedgang på om lag 0,3 prosent.

Figuren under viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor grunnskole varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2025 kan forvente en nedgang i demografikostnadene innenfor grunnskole på om lag 2¼ prosent. Dette er noe sterkere nedgang enn i resten av landet som kan forvente en nedgang på ¾ prosent. Stavanger er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest nedgang med om lag 8¼ prosent. Deretter følger Tromsø som kan også forvente nedgang på om lag 5 prosent. Det forventes sterkest økning i Sandnes med om lag 2½ prosent og i Kristiansand med om lag 1¾ prosent.

Figuren under viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2025 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor pleie og omsorg på om lag 12 prosent . Dette er om lag som veksten i resten av landet. Sandnes er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 17,8 prosent og Tromsø kan forvente en vekst på om lag 16 prosent. Blant ASSS-kommunene er det forventet lavest vekst i Bærum med om lag 8 prosent.

Figuren under viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor barnehager varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet.

Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2025 kan forvente en økning i demografikostnadene innenfor barnehager på om lag ½ prosent. Kommunene i resten av landet kan forvente en nedgang på om lag 2½ prosent. Blant ASSS-kommunene er det forventet sterkest vekst i Kristiansand med om lag 8 ½ prosent, og det er forventet en vekst i Fredrikstad på om lag 5 prosent. Stavanger er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest nedgang med om lag 7 prosent, Sandnes kan forvente en nedgang på om lag 4,7 prosent og Bærum kan forvente en nedgang på om lag 4,5 prosent.

Vekst i kronebeløp

I dette kapitlet ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2025 påvirker utgiftsbehovet i ASSS-kommunene og i resten av landet. Beregningene omfatter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet i kommunene, det vil si at Oslos fylkeskommunale oppgaver er holdt utenfor.

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2019-kroner for ASSS-kommunene samlet sett, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter helsetjenestetjenesten, sosialtjeneste og barnevern.

I følge disse beregningene vil ASSS-kommunene de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 775 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2019. Av dette kan i gjennomsnitt 735 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg og 131 mill. kroner henføres til øvrige sektorer og 15 mill. kroner til barnehage. Innenfor grunnskole er det anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på 106 mill. kroner. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter grunnskole.

Figuren under anslår hva dette vil utgjøre årlig i 2019-kroner for samlet sett for kommunene i resten av landet.

I følge disse beregningene vil kommunene i resten av landet de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 1 500 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2019. Av dette kan i gjennomsnitt om lag 1 700 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg og om lag 200 mill. kroner til øvrige sektorer. Innenfor barnehager og grunnskole er det anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på henholdsvis 180 og 140 mill. kroner.

I tabellen under viser vi hvordan demografikostnadene fordeler seg mellom ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Frem mot 2025 vil demografikostnadene i norske kommuner i gjennomsnitt utgjøre 2 300 mill. 2019-kroner per år. Av dette kommer 775 mill. kroner i ASSS-kommunene. ASSS-kommunene som i 2019 omfatter 34,1 prosent av landets befolkning vil dermed møte 33,3 prosent av den forventede veksten i utgiftsbehov på landsbasis. Dette til tross for at ASSS-kommunene kan forvente en sterkere prosentvis vekst i utgiftsbehov enn kommunene i resten av landet.

Forklaringen på dette er at utgiftsbehovet per innbygger er høyere i kommunene i resten av landet enn i ASSS-kommunene. I 2019 var 30,9 prosent av innbyggerne i ASSS-kommunene i de tjenestetunge aldersgruppene 0-15 år og 67 år og over. I kommunene i resten av landet var denne andelen på 35,4 prosent.

Den viktigste forskjellen mellom hvordan veksten i utgiftsbehov er sammensatt i ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, er at kommunen i resten av landet forventes å ha nedgang i utgiftsbehov til barnehager mens det ventes en liten vekst i utgiftsbehovet til barnehager for ASSS-kommunene.

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for 2020.

Samlet sett er demografikostnadene i 2020 for ASSS-kommunene anslått til 620 mill. kroner. Av dette står pleie og omsorg for 619 mill. kroner, grunnskole for 54 mill. kroner, mens det er forventet en nedgang innenfor barnehager på 182 mill. kroner.

Både for ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet tilsier befolkningsfremskrivningen for 2020 en utgiftsvekst på om lag ½ prosent.