Endringer i pensjonssystemet - hva betyr det for kommunene?

Denne artikkelen er basert på KLPs presentasjon "Endringer i pensjonssystemet - hva betyr det for kommunene?" på ASSS styremøte i Fredrikstad september 2023.

Endringer i offentlig tjenestepensjon

I mars 2018 avtalte partene i offentlig sektor store endringer i tjenestepensjonen som skulle gjelde fra 2020.

Målet var å få:

• System bedre tilpasset pensjonsreformen
• Alleårsopptjening
• Understøtte arbeidslinja
• Fleksibelt og nøytralt pensjonsuttak
• Mobilitet
  
  Nye elementer i avtalen var:
  
  
• Påslagsmodell og oppbygging av pensjonsbeholdning (som folketrygden)
• Ny offentlig AFP – svært lik privat AFP
• Flere kompensasjoner og garantier i tillegg

Ny AFP i offentlig sektor

Avtalen om ny offentlig tjenestepensjon fra mars 2018 beskriver ny AFP for offentlig sektor. Den er ennå ikke lovregulert, men man forventer lovbehandling i løpet av høsten 2023.

Fra tidligpensjonsytelse til livsvarig ytelse

Hva betyr dette i praksis? For de som er født i 1963 og senere går AFP fra å være tidligpensjonsytelse til å bli en livsvarig ytelse.

I tillegg blir det

• Påslag til folketrygden
• Fleksibelt uttak fra 62 år
• Kvalifiseringsordning
• Vilkår og kvalifikasjonskrav som i privat AFP, disse er omfattende og detaljerte
• Betinget tjenestepensjon sikrer rettigheter til de som ikke kvalifiserer til AFP
  

Sammenheng med AFP i privat sektor

«Dersom det skjer store, uforutsette endringer i forutsetningene for pensjonsavtalen, kan partene endre avtalen. Endringer som kan utløse dette, er for eksempel endringer i AFP-ordningen i privat sektor.»

Finansiering av ny AFP i offentlig sektor

• Ny AFP er i liten grad forhåndsfinansiert.
  Må finansieres ved pensjonstilfelle. Dette vil øke premieinnbetalinger fra 2025
• Legger opp til delfinansing med «betinget tjenestepensjon». Har tatt inn premie for betinget tjenestepensjon fra 2020. Dette vil redusere premie til AFP over tid
• Usikkerhet av betydning for økonomien i AFP, som
  
  • Nivå på ytelsen
  • Uttaksmønster
  • Kvalifisering
  • Fordeling av kostnader innenfor overføringsavtalen

Pensjonsutvalget

Pensjonsutvalget ble oppnevnt 2020 og skulle blant annet

• evaluere pensjonsreformen
• drøfte i hvilken grad det langsiktige målet i reformen om å begrense utgiftsveksten vil kunne nås
• utrede fordelingsmessige konsekvenser av reformen av det samlede pensjonssystemet
• se på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft

Pensjonsutvalgets rapport juni 2022

I rapporten "Et forbedret pensjonssystem" NOU 2022:7 foreslår utvalget endringer på tre områder, for å
styrke den sosiale bærekraften:

1. Økte aldersgrenser
2. Bedre regulering av minsteytelsene
3. Sikre en rimelig utvikling i uføres alderspensjon

Man regner med at forslagene vil ha konsekvenser for offentlig tjenestepensjon, og forventer en Stortingsmelding i løpet av høsten.

Problemstillinger

Når pensjonsytelser levealdersjusteres som følge av lengre levetid, vil de gradvis bli lavere dersom aldersgrenser holdes fast. Og hvordan skal offentlig tjenestepensjon tilpasses for personer med særaldersgrense født 1963 og senere?

Svar på disse og andre problemstillinger er på vei, men mye er usikkert om løsninger og konsekvenser.

• Over tid bedre livsvarig pensjon enn vedtatt ordning for lange karrierer
• Uttaksmønster har betydning
• Tid i særaldersgrensestilling
• Innstramming i forhold til i dag. Har så langt ikke informasjon om betydningen av dette
• Forskyving av aldersgrenser og utfasing av 85-årsregel for AG 60 år
• Reduksjon i forhold til i dag
• Totaleffekt på forpliktelse…???