Publisert: 15.11.2020
Endret: 27.04.2023
Til sammen har de ti kommunene i ASSS-samarbeidet ansvaret for drift og vedlikehold av over 500 mil med kommunal vei. Det er en lengde som tilsvarer Norge, fra nord til sør to ganger. Det å brøyte, skrape, og strø på disse veiene koster de kommunale fellesskapene mye penger.
ASSS-kommunene har ansvar for drift og vedlikehold av vei tilsvarende Norges lengde fra norsk til sør, to ganger.
Illustrasjonsfoto: Frantz Roos, Pixabay
Vinteren dyrest i hovedstaden
I Tromsø falt det vinteren 2018/19 til sammen seks meter og 5 cm snø, og vinteren falt det enda 18 cm mer. Til sammenligning kom det en meter og fjorten cm snø i Oslo samme vinter. Det var rekord der. Men på tross av den store forskjellen i snømengde kostet vintervedlikeholdet i hovedstaden 33 kroner og 50 øre mer pr. meter vei, enn i Trømsø i 2019. (Tromsø: 148,2 kroner pr. meter vei. Oslo: 181,7 kroner pr. meter vei. Sandnes bruker minst av alle ASSS-kommuner med 14,6 kroner pr. meter kommunal vei.)
Forskjellene er altså store om vi ser på de ti kommunene som er med i ASSS-samarbeidet. Hvorfor er ikke kostnadene for vintervedlikehold høyest i den byen som suverent har lengst, strengest, og mest snørike vintre?
I Oslo skal 120 km sykkelsti ha svart asfalt gjennom vinteren.
Illustrasjonsofot: Pasja1000, Pixabay
Svart asfalt er standard
I følge avdelingsdirektør Marianne Koller hos Bymiljøetaten i Oslo kommune er forklaringen på at vinterdriften i hovedstaden er dyrere enn i Tromsø delt i to.
-For det første har vi en politisk bestilling som innebærer at vi skal ha høy kvalitet på veistandarden på vinteren. Blant annet er det vedtatt at 120 kilometer med sykkelsti skal ha svart asfalt gjennom den kaldeste delen av året. For det andre er veinettet i Oslo ikke direkte sammenlignbart med det i andre ASSS-kommuner. Store deler består av sentrumsgater med høy trafikk, lite plass, og mye parkering. Det betyr at det er utfordrende å rydde snø, vi må kjøre den bort, med strenge miljøkrav om deponering, og det koster mye penger, forteller hun.
Koller gjør oppmerksom på at statistikken i ASSS-samarbeidet ikke sier noe om kvaliteten på vinterdriften.
Totalt kostet vintervedlikeholdet på 444 kilometer med asfaltert vei, gang- og sykkelsti Tromsø kommune 65,8 millioner kroner i 2019. I Oslo kostet det 169,2 millioner å brøyte og strø det 1.142 kilometer lange kommunale veinettet.
I Tromsø er vintersesongen både vesentlig lengre, mer ekstrem, og tøffere enn i Oslo.
Illustrasjonsofot: Pexels, Pixabay
Dårligere standard
I Tromsø er altså vintersesongen både vesentlig lengre, mer ekstrem, og tøffere enn i Oslo. Det gir kommunen store utfordringer i arbeidet med å holde veier, fortauer, gang-, og sykkelstier fremkommelige på vinteren. Leif Harald Pedersen, som er enhetsleder i bydriftsavdelingen i kommunen, bekrefter at standarden på brøytingen og strøingen i Tromsø ikke er som i Oslo, og slik kan det ikke være heller.
-Vi har ikke midler til å gjøre mer enn det mest nødvendige, for at folk skal komme frem. I Oslo forventer folk bare veier - også om vinteren. Dessuten aksepterer folk her oppe mer is og snø, sier han.
Oslo kommune bruker altså ekstra ressurser på å gi vintersyklister gode forhold. Også i Tromsø har det blitt vanligere å sykle på vinteren, noe som har ført til at kommunen i 2017 og 2018 brukte 13 millioner kroner ekstra på å brøyte utvalgte sykkelstier. Dette var imidlertid bare et prøveprosjekt, som ikke ble videreført i 2019.
Det tøffe vinterklimaet i Tromsø gjør at ni av ti biler i byen kjører på piggdekk. Det sliter ekstra mye på veiene. Det har i følge Pedersen gjort det nødvendig å innføre piggdekkavgift i byen. I følge enhetslederen skal mye av disse inntektene brukes på vedlikehold av veinettet.
Ni av ti bilder i Tromsø kjører på piggdekk, noe som sliter mye på veiene. Kommunen har derfor innført piggdekkavgift, inntektende derfra skal bidra til vedlikehold.
Illustrasjonsfoto: Hannes Erdinger, Pixabay
Stor variasjon
Det kommunale veinettet til de ti kommunene i ASSS varierer. Oversikten viser at Oslo kommune har minst vei i forhold til innbyggertallet, med 16,8 kilometer pr. 1.000 innbyggere. Til sammenligning har Fredrikstad mest, med 55,8 kilometer vei pr. 1.000 innbyggere. Gjennomsnittet i ASSS er 28,2 kilometer vei pr. 1000 innbyggere. Grunnen til at tallene varierer så mye fra by til by, er at noen byer har et svært urbant veinett, mens andre byer igjen er mer utstrakt, og har store landlige områder.
Om vi ser på hvor mye penger hver av de ti kommunene bruker på å legge ny asfalt, er forskjellene ennå større. Tromsø kommune brukte minst på ny asfalt i 2019, med kun 2,6 kroner for hver meter med kommunal vei. Til sammenligning brukte Trondheim, som ligger på topp blant de ti kommunene i samarbeidet, hele 85 kroner pr. meter på ny asfalt. Enhetsleder Leif Harald Pedersen i Tromsø mener at det er naturlig, for rundt åtti prosent av det totale budsjettet til bydrift i Tromsø går til brøyting, strøing og skraping.
-Det fører til at vi har mindre penger til andre utgifter, som vanlig vedlikehold, slår Leif Harald Pedersen fast.
Tekst: Lars Erik Ertzgaard-Ringen for KS