Publisert: 16.08.2021

FN- samarbeid

I en egen rapport fra KS til FN (Voluntary Subnational Review,VSR) synliggjøres kommunesektorens betydning for å nå bærekraftmålene. Som grunnlag for bidraget til den nasjonale rapporten har KS og medlemmene gjennomført en kartlegging av status i kommunesektorens arbeid.  KS skal videre bruke rapporten for å styrke samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, intensivere støtten til kommunesektorens arbeid med bærekraftmålene og dele god norsk praksis både nasjonalt og internasjonalt. Som et første steg i dette arbeidet har KS og regjeringen inngått en politisk samarbeidsavtale om arbeidet med innovasjon og bærekraftagendaen.
https://www.ks.no/fagomrader/samfunnsutvikling/barekraft/unikt-samarbeid-om-barekraftsmalene/

EU- samarbeid

I juni 2021 la regjeringen fram ny strategi for norsk deltakelse i Erasmus + og det europeiske utdanningsområdet med fire mål som skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer knyttet til inkludering, mangfold, digital og grønn omstilling:  

  1. Samarbeidet skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer.
  2. Samarbeidet skal styrke samhandling mellom utdanning, opplæring og arbeids- og samfunnsliv.
  3. Samarbeidet skal gi flere muligheten til å delta i et internasjonalt læringsmiljø.
  4. Samarbeidet skal bidra til utvikling av politikk og rammebetingelser

Strategien understreker at utdanning og kompetanse er avgjørende for den grønne og digitale omstillingen i Europa og i gjenoppbyggingen av økonomien etter covid-19 pandemien, som har synliggjort behovet for felles beredskap og samarbeid. Utdanning er en åpenbar arena for å fremme sosial inkludering og like muligheter. EU har også en tydelig ungdomspolitikk, med vekt på aktiv deltakelse i demokratiske prosesser, kontakt på tvers av landegrenser, og mestring av egne liv. Erasmus+ - programmet skal med sine prosjekter og tiltak bidra til å løse de viktigste tverrgående problemene som er inkludering, aktivt medborgerskap, bærekraftig og digital omstilling. Regjeringen viser i strategien hvordan Erasmus+-programmet støtter godt opp om nasjonale målsettinger uttrykt i både læreplaner og andre styringsdokumenter og legger stor vekt på kommunesektorens betydning for aktiv deltakelse i programmene fra barn og unge, ansatte i barnehager og skoler og andre aktuelle lokale aktører. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-norsk-deltakelse-i-erasmus-og-det-europeiske-utdanningsomradet/id2863355/

KS har i vår dialog med nasjonale myndigheter fremhevet godt regionalt samarbeid som en suksessfaktor: I Trøndelag er det et systematisk samarbeid mellom KS, Trøndelag fylkeskommune og Statsforvalteren i Trøndelag. Kommunene inviteres gjennom året til informasjonsmøter om Erasmus + samt skrivekurs, alt dette i samarbeid med Diku (Nå HK-dir). Dette er også en arena for erfaringsdeling mellom deltagere. KS Trøndelag har i sine plandokumenter forpliktet seg til å bidra til at kommunene i fylket får mer kompetanse og benytter seg i større grad av mulighetene som ligger i programdeltagelse. Plandokumentet forankres i styrende organer.

Samarbeid om kvalitetsutvikling i skolen i lys av fagfornyelsen

I juli la regjeringen fram Strategi for kvalitetsutvikling i skole i lys av fagfornyelsen. Strategien er utviklet av Kunnskapsdepartementet, med innspill fra partene i referansegruppen for fagfornyelsen. Det understrekes at skolens brede formål og doble oppdrag må ligge til grunn for arbeidet med kvalitetsutvikling på alle nivåer i opplæringen. Overordnet del presiserer at alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen. Det innebærer at fellesskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og bruker forskning, erfaringsbasert kunnskap og etiske vurderinger som grunnlag for opplæringen og for alle utviklingstiltak.

Systematisk kvalitetsutvikling i skolen krever samarbeid på alle nivåer. Nasjonale myndigheter, skoleeiere, skoleledere, lærere og andre ansatte har ut fra sine ulike roller et felles ansvar for å legge til rette for at skolen bidrar til læring, utvikling og danning for alle elever. De forskjellige rollene og aktørenes ansvar gjør at de har ulikt behov for informasjon om opplæringen. Dette kan skape spenninger. Slike spenninger kan imidlertid bearbeides gjennom dialog og samarbeid som er preget av gjensidig respekt, tillit og anerkjennelse for hverandres behov. Elevmedvirkning bidrar til økt læring, trivsel og et bedre skolemiljø og til å skape tilhørighet og engasjement. Elevmedvirkning er tydeliggjort og forsterket gjennom fagfornyelsen og i det nye læreplanverket. Overordnet del slår fast at elevmedvirkning må prege skolens praksis. Kvalitetsutvikling i skolen innebærer derfor også å legge best mulig til rette for elevenes medvirkning. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-kvalitetsutvikling-i-skolen-i-lys-av-fagfornyelsen/id2865484/

Nytt læreplanverk, ofte omtalt som fagfornyelsen, ble innført i august 2020. Evalueringen av Kunnskapsløftet 2020 er i full gang, og flere rapporter er publisert. Universitet i Oslo har ansvaret for prosjektet Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (EVA 2020). I deres første rapport problematiseres de tre tverrfaglige temaene, deres manglende sammenheng med hverandre og deres sterke kobling til noen fag. Forskerne peker på at konsekvensen kan bli at det ikke legges til rette for dybdelæring forstått som fagintegrasjon uttrykt i elevenes etablering av forståelse av sammenhenger på tvers av fag. Det uttrykkes også bekymring for at ikke koblingen til globalt medborgerskap og kulturens betydning for bærekraftig utvikling blir løftet fram i overordnet del av læreplanverket slik det gjøres i delmål 4.7 i FNs bærekraftagenda. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/evaluering-av-fagfornyelsen---politiske-intensjoner-arbeidsprosesser-og-innhold/

Ungt Entreprenørskap har bearbeidet sine programmer som de tilbyr til skoler på alle trinn for å passe med intensjonene i fagfornyelsen og sier dette om de tverrfaglige temaene: Fagfornyelsen innføres i norske skoler høsten 2020, med ny overordnet del og nye læreplaner i alle fag. Vi liker endringene som i mye større grad enn tidligere fokuserer på fremtidens kompetanser og elevaktive læringsformer. Med fokus på skaperglede, engasjement og utforskertrang vil det bli mye enklere for lærere og skoleledere å integrere entreprenørskap i undervisningen. Videre er innføringen av de tre tverrfaglige temaene (demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring), i alle fag, et viktig grep for å få mer helhetlig kompetanse og dybdelæring. Alt vi gjør innen bærekraft er knyttet til FNs bærekraftsmål. Dette ligger som grunnlag for hvordan vi jobber, i tillegg til hvordan vi vurderer hvilke bærekraftmål de ulike elevbedriftene, ungdomsbedriftene og studentbedriftene skal jobbe mot. https://www.ue.no/nyheter/baerekraftig-utvikling

Kommunene kan bidra til bærekraftig utvikling i barnehage og skole

Rapporten som ble publisert på FN toppmøte i sommer viser et stort kommunalt engasjement for bærekraftig utvikling. Barn og unges engasjement er en vesentlig drivkraft for særlig den miljømessige dimensjonen ved bærekraft. Dette engasjementet gir skolene et godt utgangspunkt når en ny praksis i lys av nytt læreplanverk nå skal utformes under mer normale forhold. Forrige skoleår ga en krevende start på arbeidet med det nye læreplanverket på grunn av stadige endrede forutsetninger som følge av Covid 19 – pandemien.

EVA 2020 kom med sin andre rapport i januar 2021. Her anerkjenner de utfordringene som pandemien har gitt, men peker likevel på noen funn som kan være viktig å merke seg for det videre arbeidet i kommunene og skolene.  Forskerne finner ikke egne strategier for innføringen av fagfornyelsen. Det ser ut til at kommunene og skolene tar i bruk allerede utviklede prosedyrer og strategier i innføringen av læreplanverket. Dette kan for så vidt fungere godt og bidra til mindre motstand mot endring, men i lys av den store støtten som fagfornyelsens intensjoner har hatt i Skole- Norge, samt kommunesektorens engasjement for bærekraftig utvikling og ikke minst barn og unges egen medvirkningsmulighet, kan det være på tide å legge mer vekt på endring. Store samfunnsutfordringer krever endring og innovasjon. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/fagfornyelsens-forberedelser-i-praksis--strategier-begrunnelser-spenninger/

En lokal strategi for bærekraftig utvikling kan kobles opp mot elevmedvirkning, entreprenørskap og skolens arbeid med de tverrfaglige temaene. Strategien kan også omfatte barnehagen slik også rammeplanen for barnehagene beskriver. En slik lokal strategi bør utarbeides i et bredt samarbeid som omfatter både barn og unge selv, lærere og ansatte i barnehager, skoler og kulturskole, lokalt næringsliv og frivilligheten og må selvsagt vedtas politisk.