Publisert: 15.08.2022
Nytt skoleår og nye muligheter
Nå begynner både elever, lærere og skoleledere å kjenne på at ferien går mot slutten. Noen er allerede i gang med å forberede seg til at elevene kommer, og mange elever gleder seg. Vi får håpe at så mange som mulig får mulighet til å begynne til skolestart og at og at det blir en rask løsning på den pågående konflikten i lønnsoppgjøret.
De to foregående årene har for mange elever, lærere og skoleledere blitt veldig forstyrret av pandemien. Covid 19 er ikke borte, men vi kan nå håndtere den på en annen måte slik at det ikke vil få samme forstyrrende effekt på lek og læring i skole og på fritid.
Nytt læreplanverk som ikke er helt nytt lenger
Fra høsten 2020 skulle alle skoler jobbe etter nytt læreplanverk. Lærere og skoleledere hadde forberedt seg godt med utgangspunkt i overordnet del, men fikk ikke like god tid til læreplanene for fag. Fra mars 2020 var det mye annet som måtte håndteres. Profesjonsfelleskapene kunne ikke møtes som planlagt, og ledelsen måtte stadig forholde seg til nye instrukser fra statlige helse- og utdanningsmyndigheter.
Dette ble ikke den beste oppstarten på arbeidet med det nye læreplanverket som mange hadde gledet seg til å ta i bruk. Men selv om starten ble forstyrret, er signalene nå klare fra Utdanningsdirektoratet (UDIR): Framover blir det viktig å prioritere arbeid med de nye læreplanene, selv om dette kan innebære at andre oppgaver eller prosjekter må nedprioriteres for en stund. Dette handler også om å se fagfornyelsen i sammenheng med øvrig arbeid i skolen som har som mål å utvikle kvaliteten på opplæringen, basert på lokale behov.
EVA 2020
I sommer kom en ny rapport fra Universitetet i Oslo som evaluerer nytt læreplanverk (EVA2020). Dette er en sluttrapport for den delen av evalueringen som evaluerer utviklingen av fagfornyelsens læreplanverk. I rapporten legges de bl.a. vekt på hvordan læreplanendringene bidrar til å møte samfunnsutfordringer.
Nytt i KL20 er det tre tverrfaglige temaene Demokrati og medborgerskap, Folkehelse og livsmestring og Bærekraftig utvikling. Slik omtales disse i Overordnet del av læreplanverket: De tre tverrfaglige temaene i læreplanverket tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt. Elevene utvikler kompetanse knyttet til de tverrfaglige temaene gjennom arbeid med problemstillinger fra ulike fag. Elevene skal få innsikt i utfordringer og dilemmaer innenfor temaene. De skal forstå hvordan vi gjennom kunnskap og samarbeid kan finne løsninger, og de skal lære om sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser.
Evalueringens dokumentanalyse tar for seg både politikkdokumenter, selve læreplanverket og støtteressursene. Den viser at samfunnsutfordringene er vagt beskrevet, og særlig gjelder dette temaet Bærekraftig utvikling som har svake koblinger til kompetansemålene i flere av læreplanene for fag. Dette er bekymringsfullt når helhet og sammenheng i læreplanverket har vært en vesentlig intensjon med fagfornyelsen. Evalueringen problematiserer at måten kompetansemålene omtaler samfunnsutfordringene kan bidra til at utfordringene blir gjort om til skoleaktiviteter, og ikke til en mulighet for elevene til å bidra til å finne de nye løsningene i samarbeid med aktuelle aktører lokalt, nasjonalt og globalt. En mulighet er å se de tverrfaglige temaene mer i sammenheng.
Bærekraftig utvikling er en samfunnsutfordring
Bærekraftig utvikling er en samfunnsutfordring som krever innsats globalt, nasjonalt, men ikke minst lokalt. Det lokale arbeidet kan imidlertid få drahjelp fra nasjonale og internasjonale initiativ. EU lanserte i januar 2022 et rammeverk for utdanning om bærekraftig utvikling som kan være nyttig å ta en nærmere titt på: https://ec.europa.eu/jrc/en/greencomp
Foto: EC2020
Dette rammeverket samsvarer sterkt med intensjonene i overordnet del og løfter nettopp betydningen av både individuelt initiativ og kollektiv og politisk handling. Da kan ikke læringsarbeidet om samfunnsutfordringene gjøres til et skoleinternt arbeid som hviler på profesjonsfellesskapet alene. Da må flere aktører på banen. Ungt entreprenørskap har utviklet sine program for å oppøve den kompetansen som er nødvendig for bærekraftig utvikling, og det finnes mange aktører i lokalsamfunnet som vil bidra.
Skolen i lokalsamfunnet
Ny læreplan løfter demokrati, medborgerskap og bærekraftig utvikling både i overordnet del, som tverrfaglige temaer, og til en viss grad i kompetansemål for fag. Dette skal prioriteres i alle skoler. Utdanning for bærekraftig utvikling støtter opp om andre utdanningsområder som kvalitet, innovasjon, elevmedvirkning, inkludering og aktiv læring. Det gir en ypperlig mulighet til å gjøre opplæringen mer relevant og motiverende.
Bærekraftig utvikling er et område som barn og unge er opptatt av. Da er det nødvendig å se skolen som del av sitt lokalsamfunn og oppmuntre skolen til å ta del i kommunens arbeid for bærekraftig utvikling:
- Hvordan sikre at barn og unges meninger og behov inngår i arbeidet med å finne de nye løsningene for en bærekraftig utvikling?
- Hva kan vi gjøre i vårt lokalsamfunn for at alle som bor der skal trives og ha det bra?
- Hva kan vi gjøre i vårt lokalsamfunn for å redde planeten?
- Hva kan vi gjøre i vårt lokalsamfunn for å bidra til fred mellom mennesker?
Hva gjøres for å komme et skritt videre?
Demokrativerksted: 2. – 4. september møtes ungdom fra Elevorganisasjonen og ungdomsråd i fylkene, og lokalpolitikere fra KS fylkesstyrer, til demokrativerksted på Utøya for å diskutere disse spørsmålene. Deres diskusjoner skal munne ut i handlingspunkter de kan ta med seg hjem til sine fylker. Wergelandsenteret og KS er arrangører, og vi vil komme tilbake med mer informasjon om dette.
Ny stortingsmelding: Regjeringen er i gang med en ny stortingsmelding om mellom- og ungdomstrinnet. Den skal bl.a. bidra til å utløse potensialet i nytt læreplanverk. Da er det viktig at evalueringens signaler om at læreplanverket likevel ikke har gode nok koblinger, blir tatt på alvor. Skolen og profesjonsfellesskapet kan ikke behandle de store samfunnsutfordringene som interne skoleaktiviteter. Da er det stor fare for at arbeidet mister relevans for elevene fordi de ikke blir tatt med i den store dugnaden som bærekraftmål 17 beskriver.
FOU Fagfornyelse, profesjonsfellesskap og partssamarbeid: KS og Utdanningsforbundet har gjennomført et FoU- arbeid sammen som er helt i sluttfasen. Sintef og NTNU har fulgt seks skoler i deres arbeid med fagfornyelsen. Vi ser fram til kunnskapen denne rapporten kan gi oss om hvordan profesjonsfellesskapene utvikler ny praksis for å iverksette intensjonene i nytt læreplanverk, og om hvordan partssamarbeidet kan støtte opp om profesjonsfellesskapets arbeid.
FOU Elevmedvirkning: KS og Elevorganisasjonen har også et - FoU prosjekt sammen. KS Konsulent og Oxford Research vil i november levere et arbeid som kan bidra til ny praksis for elevmedvirkning ute i skolen. De har sammen med en elevtenketank vurdert nåværende praksis og utredet hva som kan være ny og forbedret praksis for å legge til rette for en aktiv elevrolle.
