Publisert: 24.03.2017

Regjeringen har lagt fram: en ny stortingsmelding; "Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen" (Meld. St. 21 (2016-2017). I meldingen forslås disse hovedtiltakene:

  • Plikt til tidlig innsats.
  • Ny tredelt modell for kompetanseutvikling i skolen
  • Oppfølging av kommuner som ligger under en ny fastsatt grense for kvalitet
  • Strengere krav til formell kompetanse i skoleledelse og spesialpedagogikk
  • Et oppnevnt utvalg som skal gjennomgå opplæringsloven i sin helhet

Plikt til tidlig innsats

Det forslås en kommunal plikt til tidlig innsats. Problemer og vansker med å lære kan oppstå gjennom hele utdanningsløpet. Det er viktig at lærerne som er tett på elevene, skoleledere og skoleeiere har kompetanse, handlingsvilje og støtte til både å oppdage og agere på hver sine nivåer. KS mener i utgangspunktet at plikten til tidlig innsats allerede følger av opplæringslovens bestemmelser og vi er i tvil om ytterligere lovregulering er et hensiktsmessig styringsvirkemiddel. KS mener derfor at det primært burde satses på å utvikle det profesjonelle skjønnet både i lærerutdanningene og i den kontinuerlige kompetanseutviklingen for lærere og på skolene.

KS påpeker videre at tidlig innsats krever godt profesjonelt skjønn, samtidig som man ikke kommer unna de juridiske sidene i skjæringspunktet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning.

Kompetansesystem

I meldingen legges det opp til et tredelt og mer differensiert system for kompetanseutvikling i skolen. Modellen består av en desentralisert ordning for kompetanseutvikling, en innovasjonsordning og en oppfølgingsordning. KS er opptatt av at en desentralisert modell for kompetanseheving i alle kommuner må ses i sammenheng med regionreformen og Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021. For KS er det viktig at man i tråd med strategien styrker regionalt folkevalgt nivås kompetansepolitiske ansvar og samordningsrolle, i stedet for å gi fylkesmannen flere oppgaver. Når midlene til kompetanseutvikling skal flyttes fra statlige satsinger til regionale utviklingstiltak, er det vesentlig at det ikke bare blir flytting fra et statlig nivå til et annet. KS mener man bør bygge på erfaringene med de gode samarbeidsmodellene som allerede er utviklet i de fleste fylker og regioner.

Oppfølgingssystem

Regjeringen foreslår en oppfølgingsordning for kommuner som ligger under en nedre grense for kvalitet på sentrale områder i opplæringen. Dette skal i hovedsak skje gjennom et veilederkorps. KS mener at utfordringen ikke ligger i at skoler og kommuner som sliter med kvaliteten på opplæringen får hjelp, men i valg av hva som definerer god kvalitet.

I forbindelse med behandling av stortingsmeldingen om fornyelse av "Kunnskapsløftet", ba Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen regjeringen om å vurdere en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet med henblikk på om dette systemet ivaretar skolens brede kunnskapssyn. Når man i en oppfølgingsordning velger å sette en nedre standard basert på resultater fra nasjonale prøver i lesning og regning og deler av elevundersøkelsen, kan ikke KS se at dette bygger opp under skolens brede kunnskapssyn. Snarere tvert i mot. Det er bare det man vurderer som får verdi. KS mener selvfølgelig at det er viktig å følge med på at elever lærer å lese og regne, og faktorer som mobbing, støtte fra lærere og elevenes motivasjon, men som grunnlag for skole- og kommunekvalitet, er det for snevert.

Ansvar og handlingsrom

I utviklingen av gode skoler, som gir muligheter for alle barn og unge, mener KS det er viktig å tydeliggjøre kommunesektorens ansvar og å skille mellom det lokale og det profesjonelle handlingsrommet. Det lokale handlingsrommet tilhører kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere. Det profesjonelle handlingsrommet tilhører lærere og skoleledere, men det kan ikke gjøres uavhengig av det lokale handlingsrommet. Ansvaret hviler uansett på kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere. For KS er det viktig å se utviklingen av godt skoleeierskap og gode profesjonsfellesskap i sammenheng til beste for elevene.