Publisert: 18.11.2019
Nytt læreplanverk er et produkt av godt partssamarbeid nasjonalt. Nå er det lokal samskaping som gjelder
Hva er fagfornyelsen?
• Fagfornyelsen er navnet på arbeidet med de nye læreplaner som skal tas i bruk i grunnopplæringen fra og med skoleåret 2020. • Undersøkelser og tilbakemeldinger viste at dagens læreplaner er for omfangsrike, og at det har vært vanskelig for lærerne å prioritere det viktigste stoffet i faget. Det er uklar progresjon i og mellom fag. Elevene får heller ikke nok tid til faglig forståelse og fordypning. • Den utdyper verdigrunnlaget i skolens formålsparagraf og beskriver prinsippene for praksis.
Kunnskapsdepartementet la fram nye læreplaner for grunnskolen og gjennomgående fag i videregående opplæring 18. november. Fagfornyelsen er den største endringen i norsk skole siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Innholdet i skolen skal fornyes, slik at læreplanene blir mer relevante og framtidsretta.
Skolene og profesjonsfellesskapene forbereder seg nå på en skoledag med nytt samfunnsmandat fra august 2020. Det er en omfattende jobb som skal skje. Kommuner og fylkeskommuner har et stort ansvar for å legge til rette for at skolene nå både får ro til å forberede kommende skoleår, men også støtte og retning for hvor de skal.
Lærerorganisasjonene har vært en stor ressurs i utviklingsfasen av læreplanene. Arbeidet med de nye fagene har vært en åpen og involverende prosess. Det har kommet over 20.000 innspill.
- Gjennom samskaping utvikles eierskap, og eierskap er avgjørende for alt endringsarbeid. Partsamarbeid er en form for samskaping som KS som arbeidsgiverorganisasjon anbefaler. Dette er Nordens store fortrinn, og hele verden ser til oss for å forstå den nordiske modellen som handler om et godt samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og nasjonale myndigheter. Nytt læreplanverk er et produkt av godt partssamarbeid nasjonalt. Nå er det lokal samskaping som gjelder, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
Planene er kjent
KS og lærerorganisasjonene tok tidlig initiativ til at læreplanprosessen måtte utformes som en åpen prosess. Dette har både nasjonale myndigheter, partene i arbeidslivet, Elevorganisasjonen og Universitets- og høyskolesektoren tatt på alvor. Medlemmer og lokale aktører har blitt invitert til dialogkonferanser både regionalt og nasjonalt. Læreplanene i 2006 kom som en overraskelse på noen aktører. Det gjør de ikke denne gang. Fagfornyelsen er godt kjent i skolesektoren.
Fagfornyelsen er framtidsretta
Fagfornyelsen omfatter både grunnskolen og videregående opplæring. Alle læreplanene skal være mer relevante for framtiden, stimulere til innovasjon og entreprenørskap og elevene og lærlingene skal få mer tid til dybdelæring. Det skal bli bedre sammenheng i og mellom fagene, og de forskjellige delene av læreplanverket skal henge bedre sammen.Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Sistnevnte er et helt nytt grep som framheves både i overordnet del og i læreplanene for fag.
Må drøfte lokalt
Ny overordnet del som beskriver verdier og prinsipper for grunnopplæringen, har vært fastsatt siden høsten 2017. Mange skoler har jobbet aktivt med å gjøre seg kjent med den, og noen jobber allerede i tråd med innholdet i denne. Det vil lette arbeidet med å ta i bruk de nye læreplanene.
- Nytt læreplanverk med overordnede kompetansemål krever profesjonelt skjønn og tolkninger i profesjonsfelleskapet. Lærerne drøfter og planlegger lokalt hvordan eleven skal utvikle sin kompetanse, og det er opp til profesjonsfellesskapet, der lederne er aktivt med, å vurdere innhold og arbeidsformer i undervisningen og elevenes læringsarbeid og utvikling, sier Gunn Marit Helgesen.
- Den aller viktigste ressurs for å virkeliggjøre intensjonene med det nye læreplanverket, er elevene selv. La dem få mulighet til å medvirke!
