Nye konkurransevilkår kan gi svindyr SFO

Dersom forslagene blir en realitet, kan det ramme kommunenes tilbud til innbyggerne hardt.

- FoU-rapporten viser at tiltakene det regjeringsoppnevnte Hjelmeng-utvalget foreslår ikke vil føre til like konkurransevilkår mellom private og offentlige aktører. Offentlige aktører vil bli underlagt et strengere regelverk og får et mindre handlingsrom enn private aktører, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Resultatet blir dyrere og dårligere offentlige tjenester. Enkelte tilbud kan forsvinne helt. Prisen må innbyggerne betale.

Les hele rapporten: Konkurranse på like vilkår

Risikerer tredobling av SFO-prisen
- Innføring av skatteplikt og et krav om markedsmessig avkastning vil føre til dyrere tjenestetilbud og bortfall av tjenester. Dette gjelder særlig der det er snakk om salg av såkalt restkapasitet. Det vil si blant annet utleie av kommunale bygg på kveldstid, svømmebasseng og kinoer, sier Helgesen.

Dersom for eksempel skolefritidsordningen (SFO) blir regnet som økonomisk aktivitet vil prisen mer enn tredobles. I dag er makspris i underkant av 3.000 kroner. Ny pris dersom reglene endres blir over 10.000 kroner - i måneden. Og en tur i kommunens svømmehall på kveldstid kan fort bli dobbelt så dyr som i dag.

- Vi håper at regjeringen tar hensyn til FoU-rapporten i sitt videre arbeid og ikke innfører strengere regler enn det som er påkrevd etter EØS-avtalens regler om offentlig støtte, sier Helgesen.

Bakgrunnen for Hjelmeng-utvalget
Hjelmeng-utvalget har vurdert konkurranseforholdene mellom offentlige og private virksomheter etter at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, åpnet sak mot Norge.

Ofte konkurrerer det offentlig og det private på samme marked. I slike tilfeller har det offentlige skattefritak og kan heller ikke gå konkurs på grunn av såkalt konkursimmunitet. ESA mener det offentliges skattefritak og konkursimmuniteten i økonomisk aktivitet bryter med EØS-reglene.

Hjelmeng-utvalget har vurdert hvilke tiltak som er nødvendige for å etterleve EØS-avtalen og hvilke som ikke er påkrevet men som kan være ønskelige. Utvalget har også vurdert om EØS-avtalen krever at det offentlige må skille ut økonomisk aktivitet i egne selskaper som er skattepliktige og kan gå konkurs.

Nasjonalt tilsynsorgan gir økte kostnader
Hjelmeng-utvalgets flertall foreslår følgende tiltak:

• Innføre separate regnskap og skatteplikt for økonomisk aktivitet
• Innføre et generelt markedsaktørprinsipp om at all økonomisk aktivitet i det offentliges regi skal drives på markedsmessige vilkår
• Nasjonalt tilsynsorgan lagt til konkurransetilsynet

- Innføring av et nasjonalt tilsynsorgan vil føre til økte administrative kostnader knyttet til klagebehandling og vil utløse betydelige kommunale kostnader til juridisk bistand. Det alene kan føre til at kommunen velger å legge ned tilbudet fordi de administrative kostnadene langt på vei kan overstige de inntektene fra tjenestetilbudet, påpeker Helgesen.

I tillegg foreslår et mindretall å innføre en hovedregel om at all økonomisk aktivitet skal skilles ut i egne rettssubjekter.

KS’ representant i utvalget tok dissens på flere av forslagene som vil gå ut over kommunesektorens betingelser og konkurransemuligheter.

Innbyggerne må betale mer
Utvalget foreslår blant annet at det offentlige ikke skal kunne trekke fra renteutgifter slik private bedrifter kan. Markedsaktørprinsippet slik det er foreslått i Hjelmeng-rapporten, innebærer også at det offentlige blir underlagt strengere regler for hvordan de kan prise sitt tilbud fordi de alltid må prise inn fullfordelte kostnader. En privat aktør vil til sammenligning, kun sette den prisen markedet er villig til å betale selv om den ikke nødvendigvis dekker alle kostnader.

- Hjelmeng-utvalget skulle se på de økonomiske konsekvensene av å innføre regler som sikrer konkurranse på like vilkår for offentlige og private aktører. KS var ikke enig i utvalgets konklusjoner og bestilte derfor en egen FoU-rapport. Denne viser at vår bekymring har vært velbegrunnet, påpeker Helgesen.

- Dersom innbyggerne skal betale faste kostnader for å benytte seg av tilbudene er det usikkert om de vil fortsette å bruke dem. Konsekvensen kan bli at tilbudene bortfaller fordi kommunene ikke kan drive dem på en økonomisk forsvarlig måte. Bare administrasjonen av et kommunalt tilbud etter de nye reglene vil medføre store kostnader. Rapporten viser at totalt sett vil innføring av de foreslåtte reglene være samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Hva er da vitsen?