Mer rettferdig finansiering av private barnehager

Det regjeringsoppnevnte utvalget om finansiering av private barnehager overrakte sin rapport til statsråd Guri Melby 16. juni.

KS utgjør flertall sammen med utvalgets leder Knut Storberget, Virke, Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Flertallets forslag styrker kommunens rolle og mulighet for å utvikle et godt barnehagetilbud i både kommunale og private barnehager. PBL danner mindretall alene og foreslår nasjonalt beregnede og fastsatte tilskuddssatser.

Rapporten er sendt på høring med frist 1. oktober.

Rapport om finansiering av private barnehager

Situasjonsbeskrivelse: lønnsomheten i sektoren er god

Utvalget viser til at den økonomiske situasjonen for private barnehager varierer. De siste årene har det vært en stor andel av de private barnehagene som går med underskudd. Samtidig mener flertallet at lønnsomheten i sektoren er god. Og for mange av aktørene er lønnsomheten for høy.

Flertallet merker seg at mange av aktørene med de høyeste driftsmarginene og egenkapitalavkastningen også har betydelig transaksjoner med nærstående. At barnehagene heller ikke rapporterer balansen gjør at den økonomiske situasjonen for sektoren i noen grad er vanskelig å analysere presist.

Utvalget ser både fordeler og ulemper ved dagens finansieringssystem. Finansieringssystemet er tilpasset en sektor i utbyggingsfasen, og utvalget ser behov for endring nå som barnehagesektoren i stor grad er ferdig utbygd. Utvalget er samstemte i at det toårige etterslepet i tilskuddsberegningen er en utfordring.

Det er prinsipielt uheldig at private barnehager har et rettskrav på tilskudd av en gitt størrelse, uten vurdering av om private har utgifter som står i forhold til tilskuddet.  Kommunene har et helhetlig ansvar overfor innbyggerne for barnehagetilbudet, men har svært begrensende muligheter til å likebehandle offentlige og private barnehager når det gjelder vilkår for å motta tilskudd. Det er et demokratisk problem.

Flertallets forslag: lokal samhandlingsmodell

Flertallet legger til grunn en videreføring av prinsippet om full økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager. Innenfor denne rammen mener flertallet at kommunene må gis større anledning og frihet til å styre sektoren enn i dag. 

• En lokal samhandlingsmodell som bidrar til økt demokratisk styring og sikrer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. Modellen åpner for å gjøre lokale tilpasninger til dagens forskrift, eller fastsette lokal forskrift for tildeling av tilskudd.
• Kommunene gis anledning til å stille vilkår for tildeling av tilskudd, ved at de kan forplikte private barnehager til å delta på helhetlige satsinger, prioritere barn med rett til plass og følge lokalt bestemte bemannings- og utdanningskrav. Samtidig finansiering av lokale satsinger gir større balanse i kommunale utgifter og kostnadene i den enkelte private barnehage. Det vil også bidra til å bevare mangfoldet med rom for ideell drift og øke kvaliteten i hele sektoren.
• Barnehagemyndigheten får plikt til å tilpasse kapasiteten lokalt. Et koordinert opptak i alle barnehager bidrar til jevnere fordeling av kapasitet i sektoren, mer effektiv ressursbruk og forutsigbarhet, og vil legge til rette for økt samhandling.
• Differensierte tilskuddssatser og endringer i kapitaltilskudd bidrar til bedre sammenheng mellom private barnehagers faktiske kostnader og tilskuddsnivå. Dette gir bedre driftsmarginer for mindre og eldre barnehager.
• Kompensasjon for pensjonsutgifter etter kostnad. Som overgangsordning for 2022 foreslås pensjonspåslaget satt til 11 prosent.
• Krav om at hver barnehage skal være organisert som eget rettssubjekt.

KS kritiske til nasjonale satser i alle kommuner

- KS er svært kritisk til mindretallets forslag om innføring av nasjonale satser i alle kommuner. Dette vil føre til økte utgifter i mange kommuner og svekke kommunenes mulighet for å prioritere på vegne av sine innbyggere, sier Gram.

Statlig fastsatte tilskudd er heller ikke i tråd med veileder for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner, som utvalget skulle legge til grunn i forslagene til nytt finansieringssystem.

PBLs forslag til ny finansiering:

• Grunntilskudd= nasjonal sats, lik sats for alle private barnehager
• Arealtilskudd= nasjonalt fastsatte satser, etter byggeår
• Pensjonspåslag 11+2 prosent = nasjonal sats + søknadsordning
• Administrasjonspåslag= nasjonal sats på 4,3 prosent, økt prosentpåslag for de minste barnehagene
• Justeringer i grunntilskudd ved lokale kvalitetskrav.
• I tillegg beskriver modellen mekanismer for avkortning av pensjonpåslag og manglende oppfyllelse av kvalitetskrav

KS vurderer at endringene i liten grad ivaretar kommunenes handlingsrom og sørger for samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk. Forslaget om grunntilskudd til alle private barnehager tar ikke hensyn til den enkelte kommunes økonomi eller prioriteringer. Kommuner med begrenset økonomisk handlingsrom blir med nasjonalt fastsatt finansiering av private barnehager, i praksis tvunget til å nedprioritere kommunale barnehager eller andre tjenestetilbud til barn og unge.

For kommuner som ønsker å gjøre lokale justeringer i satsene vil modellen være administrativt krevende. Med et så begrenset kommunalt handlingsrom i modellen er det lite sannsynlig at dette vil kunne gjennomføres lokalt i stort omfang.

Modellen legger ikke til rette for jevnere driftsresultater i de private barnehagene. KS vurderer at modellen vil videreføre tendensen Telemarksforsking fant i sin analyse av dagens tilskuddsmodell -«når tilskuddsnivået er høyt, så tilpasser de enkeltstående barnehagene dette ved å ha høyere kostnader, mens kjedebarnehagene i større grad øker overskuddet». Det vurderes derfor at modellen mangler mekanismer som ivaretar det lokalt ønskede mangfoldet på en tilstrekkelig måte.

Ellers er det få detaljer beskrevet i modellen. Dette gjør det vanskelig å gjengi og vurdere presist. Spesielt gjelder dette detaljnivået på økonomiske og administrative konsekvenser. Et av forslagene er at man skal beregne nasjonale satser på en annen måte enn i dag, og at blant annet de minste kommunale barnehagene skal holdes utenfor. Dette skal man kompensere for ved å differensiere administrasjonspåslaget. Forslaget virker lite realistisk da dagens KOSTRA-rapportering, som ligger til grunn for dagens nasjonale satser, ikke inneholder detalj-opplysninger som trengs til dette formålet. Forslaget om større samsvar mellom nasjonalt grunntilskuddssats og kommunenes beregninger av tilskuddssatsene lokalt har tilsvarende metodiske utfordring.

Se pressemeldingen Kommunene bør fastsette finansiering av private barnehager.

Se Webinar - finansiering av private barnehager.

Les kommentaren Barnehagefinansiering - et lokalt ansvar.