Lærernorm løser ikke utfordringene i skolen

KS mener at utfordringene løses best der de finnes. Det er mange utfordringer i skolen og i andre kommunale tjenester. Det som karakteriserer dem, er at de er ulike fra sted til sted, fra lokalsamfunn til lokalsamfunn, fra kommune til kommune. Derfor vil også de beste svarene og løsningene variere. Lokalt folkevalgte er de nærmeste til å se utfordringene i sin kommune. En lærernorm på skolenivå vil begrense kommunenes mulighet til å tilpasse lærertettheten etter elevmassen og prioritere ressursene der behovet for oppfølging er størst, slik det for eksempel gjøres i dag i Oslo.

Får konsekvenser for andre tjenester
En lærernorm er et svært dyrt forslag som binder ressurser på en uheldig måte. Kunnskapsdepartementet har beregnet at det vil koste to milliarder kroner å innføre en lærertetthetsnorm på skolenivå og 1,3 milliarder kroner på kommunenivå. Kostnadene er knyttet til behovet for nye lærerårsverk.

En norm for lærertetthet binder ressurser til flere lærere, noe som får konsekvenser for kommunens tjenester og ressursbruk på andre områder, for eksempel innenfor skole, helse, omsorg, kultur og klima. Innføring av en norm for lærertetthet binder ressurser til kontroll og dokumentasjon. Økte dokumentasjonskrav for skolene og kommunene står i motsetning til det uttalte ønsket om at skoleledere og lærere må få mer tid til elever og til å bygge profesjonelle fellesskap.

Kommunenes fortrinn svekkes
Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner begrenser det kommunale selvstyret som i seg selv er en viktig verdi. Det kommunale selvstyret er også et effektivt virkemiddel for å løse samfunnsutfordringer. Ved å låse beslutningstakerne lokalt svekkes kommunenes fortrinn med å prioritere og tilpasse tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, noe som kan endre seg fra år til år. Dette er særlig uheldig når Norge framover må prioritere hardere og tøffere på grunn av strammere offentlige finanser.

Forslaget om lærernorm kan ikke garantere økt rekruttering av kvalifiserte lærere. Det er allerede mangel på lærere i grunnskolen, og de 3000 nye lærerne finnes ikke. Det er heller ikke nok med nok lærere, de skal også ha riktig kompetanse i forhold til kompetansekrav for undervisning i fagene. En norm som legger til grunn en høyere lærertetthet enn i dag vil innebære at andelen ufaglærte i skolen øker.

Forslaget om innføring av lærernorm treffer ikke der problemene er størst. Kunnskapsdepartementets beregninger viser at 170 av landets kommuner ikke vil få midler til nye lærere ved innføring av en norm på skolenivå. Brorparten av lærerårsverkene vil gå til de største kommunene: Oslo, Bergen, Bærum, Trondheim og Stavanger.

Må endre undervisningspraksis for å få utbytte
KS er opptatt av at offentlige ressurser skal brukes slik at de tjener samfunnet best mulig. For skolens del betyr det å bruke pengene på en måte som gir så godt utbytte for elevenes læring som mulig. 

Det er forsket mye på effekter av klassestørrelse og lærertetthet, men effekten er ikke entydig. Norsk forskning viser at flere lærere og mindre klasser ikke nødvendigvis gir et bedre læringsutbytte for elevene. Antallet lærere har ikke effekt med mindre man også endrer undervisningspraksis. Økt lærertetthet (økt ressursinnsats) bør ikke være målet. Snarere bør målet være god kvalitet i skolen og forebygge utenforskap.

Ikke nok med norm
KS er enig med Utdanningsforbundets leder i at vi trenger flere lærere. Men det er staten, ikke kommunene, som har ansvar for lærerutdanningen i Norge. Vi vet at vi mangler mange lærere allerede, og vi vet at med overgang fra fireårig til femårig lærerutdanning, vil vi «miste» et helt årskull av nyutdannede lærere. En ny norm skaper ikke en eneste ny lærer.