Fremover må kommunene levere flere og mer komplekse helsetjenester. Det betyr at velferden må løses på nye måter. I Berlevåg kommune er rådmann, Jørgen Holten Jørgensen, bekymret for fremtiden med tanke på fraflytting, stadig flere eldre og manglende fagmiljøer. 

- Det store, nordnorske paradokset er at i løpet av de ti siste årene har økonomien i nord vokst betydelig, men for første gang i historien er det ingen sammenheng mellom økonomisk vekst og befolkningsvekst. Det gir problemer knyttet til bemanning og rekruttering, manglende fagmiljøer og habilitetsproblemer, sier Holten Jørgensen.

Balansert vertskommunemodell

Berlevåg kommune vil nå forsøke å løse utfordringene ved å opprette et interkommunalt samarbeid med de tre nærmeste naboene. Berlevåg kommune vil ta ansvar for ett område, Nesseby kommune for et andre, Tana kommune for et tredje og Båtsfjord kommune for et fjerde. Slik sikres spesialisering, tilstrekkelig avstand til brukeren, konsentrert fagmiljø og mer robuste tjenester.

 

Rådmann i Berlevåg kommune Jørgen Holten Jørgensen snakket om det store, nordnorske paradokse da han innledet på Kommunedirektørsamlingen 2020. Foto: KS

Samspill kommune og stat

Bærekraftige velferdstjenester forutsetter et bredt og godt samspill mellom kommunal sektor og stat. Det forutsetter også et godt samspill på tvers av sektorene i den enkelte kommune, med innbyggerne og lokalsamfunnet. Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet, har stor forståelse av betydningen av lokalt handlingsrom for å få dette til. 

- Vi er ikke glade i detaljstyring, men vi er opptatt av at kommunene må prioritere og at de må prioritere effektive tiltak. Det vil blant annet si å satse på tidlig innsats for å hjelpe barn og unge før det er for sent. Det å ta i bruk velferdsteknologi og kunstig intelligens blir også viktig fremover, sa direktøren i Helsedirektoratet.

- Det er viktig at vi fortsetter arbeidet som vi har startet på i Utdanningsdirektoratet. Det handler om å slutte og tenke «one size fits all». Men det er høye, nasjonale ambisjoner på utdanningsfeltet. Det gir handlekraft på statlig nivå, noe som ofte fører til detaljstyring av kommunene, sa direktør for Utdanningsdirektoratet, Hege Nilssen.

Kommunene trenger fleksibilitet

I paneldebatten kom det også frem at utfordringene kommunene og fylkeskommunene møter er ulike, og at forventningene til statlige myndigheter varierer avhengig av den enkeltes forutsetninger og utfordringer. Kommesektoren trenger fleksibilitet til å finne nye løsninger, også i dialog med innbyggerne og lokalsamfunnet. 

- Høsten 2020 innfører vi nye lærerplaner. Det forstår jeg er krevende å løse for en liten kommune, slik som for eksempel Berlevåg kommune. Vi ser på hvordan vi best kan støtte det lokale arbeidet med innføring av nye lærerplaner. Da vil vi prioritere små kommuner som mangler kunnskap og kapasitet, framfor de store kommunene, sa Nilssen i Utdanningsdirektoratet