Publisert: 05.02.2020

Problemet for mange av kommunene er at de har ansvaret, men de bestemmer ikke over mange av virkemidlene.

Jonas Gahr Støre

For Støre handler bærekraftig velferd om tre ting:

- Hvilken økonomi vil kommunen ha? Hvordan kan kommunene bidra i samspill med det sivile samfunn, frivilligheten, nærings- og organisasjonsliv til å finne gode løsninger? Og hvordan utnytter vi som samfunn muligheten til tidlig innsats?

- Kommunen er den viktigste leverandøren av velferd fra fellesskapet. Fra våre aller yngste til våre aller eldste. Vi må sette kommunene i stand til å løse oppgavene, sier Støre.

Han sier mye av ansvaret ligger hos politikerne sentralt:

- Problemet for mange av kommunene er at de har ansvaret, men de bestemmer ikke over mange av virkemidlene. Så kommunenes fremtid ligger i hendene på oss som sitter her på Stortinget. Fremtidens velferdstjenester kommer til å koste og må prioriteres i forhold til annen pengebruk.

Kommunalpolitisk toppmøte 2020

  • KS arrangerer Kommunalpolitisk Toppmøte (KPT) på Clarion Hotel the Hub i Oslo tirsdag 11. februar. Møtet åpner kl 10. Det er fullbooket med nærmere 700 deltakere. Målgruppa er administrative og politiske ledere i kommunesektoren.
  • Kommuner og fylkeskommuners samfunnsverdi er tema, og tittelen er «Mange bekker små».
  • Her er Programmet for Kommunalpolitisk Toppmøte (endringene i regjeringen gjør at enkelte programposter ikke er helt avklart).
  • Kommunalpolitisk Toppmøte arrangeres i forkant av Landstinget som holdes 11.-12. februar. Toppmøte for barn og unge og Kommunedirektørsamling arrangeres 10. februar. Kommuner og fylkeskommuners samfunnsverdi skal være tema for alle toppmøtene.
  • Rammen rundt alle møtene er FNs bærekraftsmål, se KS' Toppmøter. 
  • Både Toppmøte Barn og Unge og Kommunalpolitisk Toppmøte skal spille inn til Landstinget på de ulike dimensjonene i FNs bærekraftsmål. Landstingets delegater er delt inn i komiteer, og komitelederne deltar på «sine» bolker på Kommunalpolitisk Toppmøte. Landstinget skal vedta et grunnlagsdokument som igjen blir førende for KS’ arbeid i fire-års perioden. På samme måte deltar representanter fra Toppmøte Barn og Unge i samtaler/debatter  på Kommunalpolitisk Toppmøte. Her skal de målbære hva de unge har kommet fram til på de ulike temaene.

Kjenn befolkningens egenart

Hvordan mener du kommunene skal løse utfordringene knyttet til bærekraftig velferd? 

- Det varierer fra kommunene til kommune. Så jeg tror at en kommune med en velferdsetat som er tett på skolene, barnehagene, kjenner lokalmiljøet og vet om hvilket nettverk den enkelte har hvis det trengs hjelp, vil komme godt ut av det. Lokale myndigheter som kjenner lokalsamfunnet er i bedre stand til tidlig å se noe som er et problem og løse det, sier Støre.

Han mener å ta tak i problemer på et tidlig stadium kan spare kommunen for kostnader.

- Et eksempel er Ski kommune. Der har de ansatt en psykolog i skolen. Som bidrar til å løse opp i utfordringer en del elever har med seg inn i skolehverdagen. Psykologen fortalte meg at hun hadde løst opp i 20 situasjoner som ellers kunne bli et problem for de berørte. Det er jo det alvorligste, men også potensielt store kostnader for kommunen, sier Støre.

Visste du at?

for at kommunesektoren om ti år skal kunne tilby tjenester av samme kvalitet som i dag, trengs om lag 40.000 flere årsverk enn i dag.

Kommuneøkonomi: Grått ord med varmt innhold

Hvordan skal Stortinget sørge for at kommunene er rustet for å møte fremtidens velferdsbehov?

- For det første bør vi sette av noe mer av fellesskapets kake til kommunene. For det er der hovedsakene og velferden og det viktigste for folk avgjøres. Kommuneøkonomi er et ganske grått ord i det politiske vokabularet, men det dekker over de varmeste og mest fargerike tingene i livet

- Bærekraftig velferd er et av våre viktigste temaer i samfunnsdebatten. Vi må snakke om det fordi Norge skal gjennom noen ganske store oppgaver. Vi får endringer i økonomien vår. Vi må tenke nytt om arbeidsplasser. Erstatte noen jobber. Hele samfunnet skal være med på de endringene. Hvis dette skal skje på en rettferdig måte skal det ikke være en urimelig pris som må betales av noen enkeltgrupper eller enkeltsteder i landet.

Støre sier han heier på digitalisering, men ikke for enhver pris.

- Så må vi være veldig aktive med å stimulere og heie på digitalisering på de områdene der det kan gi bedre tjenester, nærere tjenester, avlaste for tunge løft, gjøre veien til beslutningstakere og vedtak kortere og mer verdig. Fordi jeg ønsker ikke at mennesker som er i en sårbar situasjon skal møte et kaldt digitalt fjes. De skal møte dette som en reell mulighet til mer trygghet. Hvis det blir gjort på en god måte kan det frigjøre ressurser, sier Støre.  

Om debatten "Vilkår for velferd"

Formålet med programbolken «Vilkår for velferd» er å løfte fram hva som kan være bærekraftige velferdstjenester med de utfordringer vi ser. Hvor er smertegrensen vår? Hvor mye kan samfunnet bære? Hva skal staten gjøre og hva skal kommunene gjøre?

Debatten innledes med to korte innlegg fra to komiteledere på Landstinget. Dette er Sven Tore Løkslid (Ap) og Trude Brosvik (KrF). De skal innlede med å adressere hvilke utfordringer kommuner og fylkeskommuner møter i hverdagen, og hva de forventer av nasjonale myndigheter.

I tillegg til de to innlederne og Jonas Gahr Støre deltar Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum og finansminister Jan Tore Sanner (sistnevnte er ikke bekreftet etter endringene i regjeringen).

Hva handler bærekraftig velferd om?

  • Vi vet at endringer i befolkningssammensetningen vil kreve endringer i fremtidens helse- og omsorgstjeneste.
  • Tjenester til utviklingshemmede og andre grupper med ulike kognitive og fysiske funksjonsnedsettelser, samt økt aktivitet og kortere liggetid i sykehus, er faktorer som trekker i retning av økt behov for helse- og omsorgstjenester i kommunene.
  • Mangel på arbeidskraft og kompetanse i årene som kommer vil gjøre det vanskelig å yte tjenester på samme måte og i samme omfang som i dag.
  • Den såkalte aldersbæreevnen vil endre seg – færre må pleie flere eldre og syke med behov for omsorgstjenester.
  • På nasjonalt nivå dobles både andelen og antallet som er 80 år eller mer frem mot 2040. Andelen uføre vokser. Samtidig vil det bli lav vekst i befolkningen i arbeidsfør alder, særlig i distriktene.
  • Riktignok blir vi stadig flere eldre, men de eldre som gruppe stadig friskere.
  • Sannsynligvis vil ikke en like stor andel av morgendagens eldre ha like stort behov for pleie- og omsorgstjenester som i dag.
  • Ny teknologi vil gi nye muligheter, også på områder vi i dag har vanskelig for å overskue. 

Kilde:  KS debatthefte 2020