KS ønsker ikke bemanningsnorm i barnehagene

Mandag 12. februar arrangerte KS og PBL (Private Barnehagers Landsforbund) et felles seminar om bemanningsnormer i barnehage. Bakgrunn for arrangementet er at Stortinget denne våren skal behandle et endelig lovforslag, etter at regjeringen har vurdert innspillene fra høringen i fjor. 
- Normer begrenser muligheten for lokalpolitiske prioriteringer og svekker det lokale handlingsrommet, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide. Han var med å diskuterte hvorfor og hvordan nye barnehagenormer eventuelt skal innføres i barnehagesektoren på seminaret.

Diskuterte regjeringens forslag
Regjeringen har foreslått å lovfeste et minimumskrav til grunnbemanningen i barnehager. Det innebærer at det minimum skal være én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år.
Innføring av en bindende bemanningsnorm vil være den mest omfattende statlige styringen av barnehagesektoren siden innføringen av barnehageloven i 1975.
Seks måneder før endringene er planlagt å tre i kraft, samlet KS og PBL stemmer fra samfunnsdebatten og representanter for barnehageeiere for å belyse regjeringens forslag. Blant annet deltok representanter fra Kunnskapsdepartementet, forskjellige kommuner, KS, PBL, Civita, Universitetet i Oslo og utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Bemanningsnorm er ikke løsningen
Kunnskapsdepartementet foreslår altså innføring av bemanningsnorm. KS ønsker ikke bindende normer som reduserer handlingsrommet til kommunene, skriver vi i vårt høringssvar til forslaget.

- Når KS derfor går imot statlig bindende normer i barnehage er detikke fordi vi verken ønsker flere barnehagelærere eller flere dyktige ansatte. Vi støtter ambisjonene om høy kvalitet i barnehagesektoren og at god bemanningstetthet og høy andel barnehagelærere kan være et bidrag til dette, men vi mener at virkemiddelet er feil, sier Helge Eide. Han var med å diskuterte hvorfor og hvordan nye barnehagenormer eventuelt skal innføres i barnehagesektoren på seminaret.
- Når finansieringen også er foreslått som den er, hvor det faktisk ikke tilføres nye midler til en meget omfattende regelverksendring, svekker dette kommunenes mulighet til å prioritere ut fra den enkelte barnehages behov. Det kan føre til at andre tiltak og tjenesteområder i kommunen nedprioriteres.

Finansieringen må økes
KS er kritiske til utredningen av de administrative og økonomiske konsekvensene av de foreslåtte normene. Lovforslaget om bemanningsnorm i barnehagen er mye dyrere enn regjeringen har beregnet.

- Dersom kostnadsbehovet for bemanningsnormen for barnehage hadde blitt beregnet på tilsvarende måte som er foreslått for norm for lærertetthet, hadde det krevd 600 millioner kroner i friske midler innen 2020 til kommunene. Fra før av vet vi at pedagognormen er underfinansiert og at forslaget til bevilgning og faktisk kostnad for de to normene sammen, er omtrent en milliard kroner i underdekning. Vi har derfor en tydelig forventning om at finansieringen økes og at kommunene ikke må nedprioritere andre viktige samfunnsområder for å oppfylle nye normer, sier Helge Eide.

Ønsker handlingsrom
KS mener at det er bra med økte forventninger til barnehagetilbudet. 
- Innføring av statlig bindende normer må utsettes til ordningen er fullfinansiert. Dersom statlig bindende norm for grunnbemanning blir innført, må kommunene få hjemmel til å pålegge private barnehager å følge de normer som eventuelt vedtas lokalt, utover nasjonale minimumsnormer, sier Eide.

- KS tar kommunenes bekymring på alvor! Og selv om de fleste kommunene har uttalt seg positivt til innføring av bemanningsnorm har de aller fleste gjort dette under klar forutsetning om statlig fullfinansiering, sier Helge Eide. - Kommuner har i sine høringsuttalelser også pekt på behovet for tid til tilpassing og ønsker utsatt eller gradvis innføring av normene, dersom den blir vedtatt.

- KS er også klar over at det er barnehager av ulik kvalitet, men vi vet at det jobbes godt rundt om i landet for å gi alle barn et best mulig barnehagetilbud, hver dag! Vi mener det er det er lite empiri som understøtter at en nasjonal bemanningsnorm vil utjevne disse kvalitetsforskjellene, sier Helge Eide. 
Like krav til bemanning gir ikke nødvendigvis lik kvalitet og det er ikke automatikk i at en barnehage med 5,8 barn per ansatt har bedre kvalitet enn en barnehage med 6,2 barn per ansatt.

Sier nei til barnehagenormer