Muligheter i møte med kommunal- og distriktsministeren

Hvordan viktige saker fra regjeringsplattformen skal følges opp, ble diskutert i det årlige konsultasjonsmøtet med Kommunal- og moderniseringsdepartementet fredag 19. november.

Lokal frihet i beskatning

I Hurdalsplattformen står det: «Kommunene må sikres ressurser og handlefrihet til å løse velferdsoppgaver».

• Økt lokal frihet i beskatningen er et sentralt virkemiddel regjeringen kan ta i bruk for å gi økt lokaldemokratisk handlingsrom. Mulighet for lokale avveininger mellom skattlegging av egne innbyggere og grad av velferd vil kunne skape enda større lokaldemokratisk engasjement. Det bør derfor utredes om det er mulig å etablere en friere lokal beskatningsrett på inntekt. KS mener dette må ses i sammenheng med utredningen av inntektssystemet som er igangsatt, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Ressurskrevende pleie – og omsorgstjenester

Regjeringen vil «gjennomgå og forbedre toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester for å sikre en bærekraftig utvikling av ordningen», står det i Hurdalsplattformen.

• Vi håper sterkt at regjeringen er opptatt av bærekraft for ressurskrevende tjenester samlet, uavhengig av hvem som har finansieringsansvaret. En bærekraftig ordning må bety at den er bærekraftig for både kommune og stat., ikke bare bærekraft for statsfinansene, sier Helgesen.

KS understreket at reverseringen av det siste kuttet i tilleggsproposisjonen er etterlengtet, men minnet om at den samlede innstrammingen i denne tilskuddsordningen de siste 6 årene tilsvarer årlige merutgifter for kommunene på over 1.5 mrd. Kroner, og at kommunene har svært begrensede muligheter til å redusere kostnadene for brukerne innenfor ordningen.

• Budsjettkuttet er en ren kostnadsovervelting fra staten til kommunene som kommunene må finansiere ved kutt i andre poster, sier Helgesen.

Regionvekstavtaler og bygdevekstavtaler – prosess videre

KS mener det trengs mer systematisk og langsiktig samarbeid om regionvekstavtaler og bygdevekstavtaler både nasjonalt og regionalt, ikke minst for å sikre rekruttering og å nå klimamål.

• For KS er det avgjørende at avtalene innebærer nye og friske midler. Avtalene må ikke gå på bekostning av økning i regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene. De må ses på som et tillegg til eksisterende virkemidler for å fylle rollen fylkeskommunene har som regional samfunnsutvikler. Men det er selvsagt fullt mulig å knytte de regionale utviklingsmidlene inn som virkemiddel i en regionvekstavtale, sier Helgesen.

Tillitsreform og handlingsrom for kommunesektoren

Tillitsreform i offentlig sektor omtales som en av regjeringens viktigste prosjekter i regjeringsplattformen.

• Det er lett å dele ambisjonen om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester.

Vi er glade for at statsråden på KS’ landsstyremøte i høst tydelig pekte på at tillitsreformen har to dimensjoner: Tillit til medarbeider og tillit til lokaldemokratiet. KS ser fram til å representere alle landets kommuner og fylkeskommuner i utformingen av en tillitsreform for kommunal sektor, sier Helgesen.

Samarbeidsavtale om innovasjon og bærekraft

I juni 2021 inngikk KMD og KS en samarbeidsavtale om innovasjon og bærekraft, og KS ønsker å videreføre avtalen med ny regjering. Samarbeidsavtalen omfatter fire temaer: Ordninger for forsøk/eksperimentering, Partnerskap for radikal innovasjon, spredning av innovasjoner og arbeid med bærekraftsmålene.

• Det er viktig for KS at regjeringen legger kraft i arbeidet med innovasjon i offentlig sektor, slik at vi i fellesskap kan styrke innovasjonsevnen i offentlig sektor, sier Helgesen.

Tilrettelegging for høyhastighets bredbånd i hele landet

Norge har kommet langt når det gjelder utbygging av fremtidsrettet ekom-infrastruktur, og har blant de beste bredbånds- og mobilnettene i verden. Likevel mangler fortsatt rundt 10 prosent av landets husstander tilgang til høyhastighets bredbåndsnett som kan levere minimum 100 Mbit/s nedstrøms kapasitet, og det er store forskjeller i høyhastighetsdekningen mellom bygd og by.

Prioriteringsarbeidet mellom kommunene for å utnytte midlene best mulig over tid er viktig. For å lykkes med dette framover, er det behov for:

• Bedre økonomisk forutsigbarhet over tid
• Tydelige roller i alle støtteordninger relatert til bredbånd
• Se bredbånd og mobiltelefoni i sammenheng + nye teknologier for transport av bredbåndstjenester
• KS håper regjeringen gjennomfører det nødvendige taktskiftet i ekom-politikken som sikrer at resten av landet skal som minimum ha tilgang til bredbånd med 100 Mbit/s i løpet av 2025. I tillegg mener KS at staten må øke tilskuddsordningen for bredbånd til 1 milliard kroner per år fram til 2025, sier Gunn Marit Helgesen.