Publisert: 30.11.2020
Det var budskapet fra styreleder i KS, Bjørn Arild Gram, til kunnskapsminister Guri Melby i konsultasjonsmøtet 30. november.
KS vil være med å påvirke retningsvalg og premisser for stortingsmeldingen om videregående opplæring, som vil danne grunnlag for den største reformen på feltet på 30 år. Dette arbeidet har stor betydning for fremtidig sysselsetting og inkludering. Det kom fram på konsultasjonsmøtet med Kunnskapsdepartementet (KD) denne uka.
- Både sysselsettingsutvalget, livsoppholdsutvalget og andre utredninger dokumenterer den store og økende betydningen gjennomføring av videregående opplæring har for varig fotfeste i arbeidslivet. Økt gjennomføring vil redusere utenforskap, og bidra til økonomisk og sosial bærekraft. Både KS og fylkene støtter hovedlinjene i Lied-utvalgets forslag til en gjennomføringsreform i videregående opplæring, slik at flere kan få den kompetansen de selv og arbeidslivet trenger i fremtiden, sa styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.
Reformen må fullfinansieres
- Selv om vi støtter målet og hovedtiltakene i reformen, innebærer Lied-utvalgets forslag en betydelig omlegging av dagens tilbud, som vil kreve både tid og ikke minst ressurser. Reformen må gjennomføres gradvis, fullfinansieres og det må sikres tilstrekkelig tilgang til faglærere. Selv om fylkene har vært veldig offensive og åpne for å legge om tilbudet betydelig, kan de ikke alene sørge for økt gjennomføring, sa Gram.
KS mener at det må bygges sterkere lag rundt elevene der også helsetjenesten, NAV og oppfølgingstjenesten får mulighet til å bidra mer. KS legger også vekt på at elever som har svake faglige ferdigheter fra grunnskolen må få tilbud om såkalte innføringsfag som setter dem i stand til å gjennomføre videregående skole.
Den økonomiske situasjonen i barnehagesektoren
Underfinansieringen av pedagog- og bemanningsnormer i barnehagene skaper store økonomiske utfordringer for kommunene. Finansiering av barnehagene er aktualisert med debatten om regjeringens forslag om reduksjon av pensjonspåslaget for private barnehager.
- KS har beregnet at bemannings- og pedagognormene i barnehagene er underfinansiert med 690 millioner kroner i 2021, og om lag 900 millioner kroner fra 2022. Dette skaper vedvarende økonomiske utfordringer for kommunesektoren, og en midlertidig utfordring for private barnehager, sa Bjørn Arild Gram.
- KS er ikke tilhenger av bemanningsnormer, men dersom de først innføres må de i det minste finansieres fullt ut. Det er ikke holdbart at sentrale politikere tar æren for nasjonale satsinger, mens lokalsamfunn i hele landet blir sittende med regningen. Det blir resultatet når kompensasjonen er beregnet utfra nasjonale gjennomsnittstall, og ikke med bakgrunn i utgiftene for den enkelte barnehage og kommune. Finansieringen av bemanningsnormer i barnehagene er betydelig dårligere enn finansieringen av lærernormen, uten at det er noen logisk forklaring på dette.
I tillegg ble disse sakene tatt opp på konsultasjonsmøtet med kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby: ny opplæringslov, koronasituasjonen i skole og barnehage, fagfornyelsen og kvalifiserte lærere.
