KS' forventninger til regjeringen

- Vi ser at økonomien i de fleste kommunene blir strammere, og at mange strever betydelig. De økonomiske utsiktene til kommunesektoren er krevende. KS mener det er grunn til uro over at våre tall viser økte forskjeller mellom kommunene, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.

Hovedtemaet i konsultasjonsmøtet med Kommunal- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet 10. mars var rammene for kommuneopplegget i kommende års statsbudsjett.

KS la i møtet fram tall fra egen undersøkelse om regnskapene for 2019. Og selv om sektoren i stort har gode resultater, viser den også at nesten halvparten av kommunene i undersøkelsen har negativt netto driftsresultat. Kommunene i Nord-Norge har det svakeste driftsresultatet, etterfulgt av kommunene på Vestlandet.

KS’ tall viser også at skatteinntektene i kommunene er en viktig årsak til at kommunene kom såpass bra ut i fjor.

- Vi ser en kraftig vekst i pleie og omsorgsutgiftene, ikke minst til personer under 67 år med omfattende behov for kommunale tjenester. Det er en utgiftsvekst som er bekymringsfull på sikt. I tillegg gjør rettighetsfesting, øremerking og bemanningsnormer situasjonen krevende. Vi gjentar derfor at bemanningsnormene er underfinansiert, og understreker behovet for at nye oppgaver er reelt fullfinansierte, sier Gram.

KS ga i møtet uttrykk for at kommunesektoren forventer at:

• De økonomiske rammene for 2021 tar hensyn til veksten i antall personer som trenger kommunale tjenester, og utvikling i pensjonsutgifter til ansatte. I 2021 anslås merkostnader som følge av den demografiske utviklingen til 2 milliarder kroner. 
  
  
• Kommunene gis tilstrekkelig lokalt handlingsrom. Kommunene opplever at både lærernormen og bemanningsnormene i barnehagene samlet sett gir økte utgifter som ikke er kompensert i rammene, og også er til hinder for effektiv drift.

For fylkeskommunene har budsjettprosessen vært særlig krevende. Parallelt med sammenslåing har det vært usikkerhet om finansiering av nye oppgaver og generelt strammere økonomiske rammer.

Et annet tema på agendaen var fossilfri kollektivtransport. Det er dokumentert at fylker som har gått foran i det grønne skiftet pådrar seg betydelige utgifter på driftssiden.

KS ba regjeringen sørge for:

• En finansieringsordning som både ivaretar fylkeskommunene som har gått foran i satsingen på el-ferger, og stimulerer til videre innfasing av lav- og nullutslippsfartøy.
• At det blir lagt frem en plan for å gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å oppgradere fylkesveinettet i forbindelse med Nasjonal transportplan. Fylkeskommunene har også betydelige vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene.

Koronaviruset gir utfordringer for kommunene

Konsekvensene av situasjonen med koronaviruset ble også tatt opp i konsultasjonsmøtet.

- Det er en alvorlig situasjon. Dersom vi får en langvarig situasjon med store konsekvenser for kommunene, vil det presse helse- og omsorgstjenesten. Men også om det er mange som blir syke, kan vi risikere å få mangel på personell til å drive også andre tjenester, sier Gram.