KS, UDIR og Statped samarbeider om Kompetanseløftet i tråd med Meld. St. 6 Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. For tiden deltar mange kommuner og fylkeskommuner i regionale konferanser om Kompetanseløftet. Hensikten er at intensjonen med Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis skal være godt blant alle aktørene som jobber med barn og unge.  

Kompetanseløftet er en del av den statlige tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling som har som mål å styrke kollektiv kompetanse i barnehager og skoler - ut fra lokale behov, gjennom samarbeid med universitet eller høyskole. Et ekstra mål for kompetanseløftet - i tillegg til de generelle målene for tilskuddsordningen -, har et bredere og mer tverrsektorielt innhold:

Enten vi representerer kommuner, fylkeskommuner, eiere, organisasjoner, UH-sektor, statlige støttetjenester eller statsforvaltningen, må vi ikke miste blikket på barnet eller eleven i arbeidet. Vi vil derfor innledningsvis minne oss alle på at barn og elever må være i sentrum for arbeidet med kompetanseløftet og kompetanseplanleggingen.

Kommunesektoren har ansvar for at alle barn og unge får et barnehage- og skoletilbud. Kommunesektoren har i tillegg ansvar for andre tjenester som SFO, kulturskole, PP-tjeneste, barnevern, helsestasjon, skolehelsetjeneste og sosialtjeneste. Dette innebærer både en mulighet, men også et ansvar for å se de ulike tjenestene i sammenheng og utvikle et lag rundt barn og unge.

God kunnskap om lokale behov, nasjonale krav og forventninger og globale forhold som påvirker kompetansebehovet, er vesentlig i planleggingen. Dette er et viktig grunnlag når kommuner og fylkeskommuner skal vurdere hvilken kompetanse de trenger i barnehager og skoler eller på kommune- og fylkeskommunenivå for å kunne ha et godt lag rundt barnet og eleven.

En viktig del av å se tjenester i sammenheng, er å vurdere hvilken kompetanse de ulike tjenestene og de som jobber der har. Kommuner og fylkeskommuner kan se de ansattes kompetanse og andre ressurser i sammenheng og vurdere hvordan disse kan bidra i laget rundt barn og elever. Dette gjelder både i den enkelte barnehage og på den enkelte skole, men også på tvers av disse og andre tjenester. Det er ikke all kompetanse man kan eller skal ha i den enkelte barnehage eller skole, eller kanskje heller ikke engang i den enkelte kommune.

Kompetanseløftet skal være en varig ordning for å videreutvikle og vedlikeholde kompetansen i kommuner og fylkeskommuner innenfor spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Noen barnehager, skoler, kommuner og fylkeskommuner vil oppleve at de mangler mye kompetanse, at det er et stort gap mellom det de har og det det er forventet og ønsket at de skal ha. Andre vil oppdage at kompetansegapet er lite fordi de har god kompetanse på det meste som trengs for å utvikle laget rundt barnet og eleven.  Kompetanseløftet er en ordning som skal bidra til å tette noe av gapet mellom forventning og hva man faktisk har.

• Hvilken kompetanse er det forventet at man skal ha, hvor i tjenesteapparatet bør kompetansen være og hvordan skal vi tilegne oss nødvendig kompetanse?
• Hvilken kompetanse skal kommunene og fylkeskommunene ha i sine støttetjenester, som for eksempel PP-tjenesten
• og hvilken kompetanse forventes det at den enkelte barnehage og skole skal besitte i vår kommune eller fylkeskommune?
• Hvordan skal kompetansen «flyte» mellom Statped og kommuner/fylkeskommuner, mellom PPT og andre støttetjenester og barnehage- og skoleeiere og
• hvordan kan vi best mulig sikre at den når de barn eller barnegrupper som har behov, når de har behov, uavhengig av om de er «plassert» i grønne, gule eller oransje kategorier.

Disse refleksjonene er eksempler på det som bør inngå som en del av det vi kaller helhetlig kompetanseplanlegging eller kompetansestyring. Det er mange spørsmål man kan og bør stille seg i arbeidet med kompetanseløftet, og hvordan kommuner og fylkeskommuner kan dra nytte av tilskuddsordningen for å styrke det lokale arbeidet og tilbudet til barn og elever. En måte å systematisere arbeidet med kompetanseplanlegging på er å benytte KS sin modell for strategisk kompetanseplanlegging.