Publisert: 08.08.2019
Kommuner kan gjennomføre politisk behandling av administrative høringssvar
Alle kommunene som har uttalt seg om kommunal plikt til finansiering av nye barnehager uttaler seg klart negativt til dette. Kun en kommune har svart positivt på foreslått regelverksendring. En utvidet plikt til finansiering vil svekke dagens handlingsrom, kan føre til mindre effektiv drift med økning i utgifter og svakere mulighet til å styre kapasiteten i sektoren.
I tillegg peker mange kommuner på at det er overkapasitet av barnehageplasser i kommunen, og flere fremholder at dette ikke har bidratt til økt kvalitet på tjenestene eller mangfold i sektoren. Mange kommuner trekker frem at det er kommunene som må ta ned kapasiteten i kommunale barnehager ved overkapasitet, uavhengig av om dette opprettholder mangfold, kvalitet eller foreldrenes ønske om plass. Kommunene ønsker derfor virkemidler til å styre kapasiteten i både kommunale og private barnehager, blant annet ved å prioritere barn med rett til plass.
Departementet ønsket tilbakemeldinger på hva terskelen for finansiering eventuelt skal være. Få kommuner har ment at det skal bli enklere for private barnehager å få tilskudd enn i dag. Samtidig etterlyser mange kommuner en generell mulighet til å pålegge private barnehager samme kvalitetskrav som tilskuddene beregnes på bakgrunn av, blant annet like krav til bemannings- og pedagogtetthet og plikt til å prioritere barn med rett til plass.
Ønsker muligheten til å prioritere ideelle barnehager
Et stort flertall av kommunene som har uttalt seg om muligheten til skille mellom ideelle og andre barnehager ved finansiering av nye barnehager. 46 kommuner har stilt seg klart positive, mens sju kommuner ikke ønsker muligheten til dette. Flere av kommunene påpeker at plikten til finansiering for må falle bort om ideelle barnehager skifter eier, formål eller eierform.
Fornuftig å redusere pensjonspåslaget til private barnehager
Kunnskapsgrunnlaget som Kunnskapsdepartementet har bestilt i forbindelse med lovgjennomgangen viser at private barnehager har langt lavere regnskapsførte utgifter til pensjon enn kommunens pensjonspåslag gir rom for. Departementet ønsket i høringen innspill på hvilket nivå påslaget bør ligge. Kommunene er samlet i vurderingen av at pensjonspåslaget kan reduseres. Det er imidlertid variasjon i hva kommunene mener påslaget bør være. Svarene spriker fra 2 til 11 prosents påslag. Samtidig fremhever enkelte alternative modeller til samme påslag for alle, blant annet gjennom muligheten for kostnadsdekning.
Vil utrede differensierte tilskuddssatser etter barnehagens størrelse
De fleste kommunene ønsker en videre utredning av differensierte tilskuddssatser til private barnehager etter antall barn. Mange kommuner ønsker også gjeninnføring av regelen om at kommunale barnehager som er 25 prosent dyrere enn snittet av kommunale barnehager kan holdes utenfor tilskuddsberegningen. Flere kommuner påpeker at bortfallet av denne regelen førte til langt høyere tilskuddssatser for de private barnehagene. Det gjelder spesielt barnehager med få barn, hvor det er for tynt befolkningsgrunnlag for å drive private barnehager.
Støtter krav om organisering, låneopptak, innsyn og ny formålsbestemmelse
Kommunene støtter nye krav til organisering av private barnehager, forbud mot låneopptak på andre måter enn gjennom finansforetak, ny formålsparagraf, statlig veileder og økte krav til innsyn og rapportering.
Tilsynsansvar med økonomien i private barnehager
Litt under halvparten av kommune mener ansvar for tilsynet med økonomien i private barnehager med fordel kan flyttes til Kunnskapsdepartementet. Omtrent like mange ønsker at kommunene fremdeles skal beholde tilsynsansvaret. Det er flere kommuner som også peker på mellomløsninger, der kommunen beholder ansvaret for, eller muligheten til, å føre tilsyn med enkeltbarnehager, samtidig som tilsynsansvaret ellers flyttes til enten departement eller Fylkesmannen.
Kommunene som ønsker å beholde hele eller deler av tilsynsansvaret begrunner dette med at det er kommunens ansvar å påse at kommunale tilskudd går til formålet. Flere kommuner påpeker at andre foreslåtte regelverksendringer vil gjøre det enklere å få oversikt, innsikt og gjennomføre tilsyn. Samtidig vil en flytting av tilsynsansvar og mulighet for oversikt i private barnehagers økonomi svekke øvrige myndighetsoppgaver. Mange av kommunene som ønsker muligheten til å gjennomføre tilsyn begrunner dette blant annet med begrenset kapasitet hos nasjonale tilsynsmyndigheter til å følge opp nesten 3000 barnehager årlig.
Liten støtte for at Fylkesmannen får ansvar for dispensasjonssøknader
I alt fem kommuner støtter at Fylkesmannen overtar ansvaret for å behandle dispensasjonssøknader. Av de 70 kommunene som mener at oppgaven løses best i kommunens barnehagemyndighet, er det mangelen på kapasitet, lokalkunnskap og oppdeling av tilsynsansvaret som trekkes frem som argumenter. Omtrent 30 av de 70 kommunene mener enten subsidiært eller primært at det bør innføres lovkrav om uavhengig organisering av myndighets- og eierrollen i kommunen.
Se alle høringssvarene på regjeringen.no
Se oppsummeringen av kommunens posisjon (.xlsx)
