Publisert: 19.10.2017
Kommunene har i hovedsak støttet innføringen av bemanningsnormen og skjerping av pedagognormen med begrunnelse i at tilstrekkelig bemanning og kompetanse er viktig for kvaliteten i barnehagen. Samtidig fremhever et stort flertall av kommunene at de forutsetter en statlig fullfinansiering av ordningene. Kommunene påpeker derfor at lovforslaget må utsettes til fullfinansiering er på plass. En overgangsordning må sikre gode rekrutteringsprosesser. Samtidig må dagens ansatte i barnehagen kunne etter-og videreutdanne seg slik at de tilfredsstiller kravene i normforslagene.
Kostbart for kommunene
I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget 424 millioner kroner til økning i pedagogandelen. Omtrent halvparten av disse pengene går direkte til private barnehager gjennom en særskilt tilskuddsordning. Det betyr at kommunene må tilsette omtrent 2300 barnehagelærere og 300 assistenter innen 1. august neste år innenfor en ramme på omtrent 200 millioner kroner for å oppfylle de foreslåtte normkravene på barnehagenivå.
Kommunene har dokumentert egne kostnader
KS' beregninger viser at forslagene er underfinansiert med omtrent en milliard kroner når tilskuddet til private barnehager beregnes ut fra økte kostnader i kommunale barnehager. 24 kommuner har i sitt høringssvar dokumentert egne kostnader ved innføringen av normene. Totalkostnaden for disse kommunene er større enn hele den foreslåtte bevilgningen i statsbudsjettet.
Bergen kommune dokumenterer den største underdekningen med en samlet kostnad på omtrent 180 millioner kroner. Bergen kommune får i overkant av 22 millioner kroner i rammefinansiering for å oppfylle pedagognormen. Trondheim dokumenterer total kostnad på 112 millioner kroner med en overføring i størrelsesorden 15 millioner kroner over statsbudsjettet. Oslo kommune sier det vil koste kommunen nesten 130 millioner kroner å oppfylle normforslagene, med en bevilgning på 58 millioner kroner over statsbudsjettet. Stavanger kommune må bruke 24 millioner kroner for å oppfylle normforslagene. Dette er dobbelt så mye som de får i ekstra bevilgninger over statsbudsjettet. Kristiansand kommune har en samlet kostnad på 43 millioner og får dekket om lag 7,5 millioner i rammeoverføringen.
Sandnes og Sarpsborg anslår at det koster kommunene totalt 50 millioner kroner, noe som gir en underdekning på henholdsvis 42 og 48 millioner kroner. Mindre kommuner som Forsand, Sund og Gjerstad har naturlig nok lavere kostnader totalt sett, men får dekket en liten andel av de totale kostnadene ved innføring av normene. Kun Harstad kommune har lagt ved kostnadsberegninger som viser at disse dekker utgiftene.
Alle kommunene som har lagt ved dokumentasjon på udekkede kostnader viser at disse langt overstiger bevilgningen over statsbudsjettet.
Flere av kommunene som har lagt ved egne kostnadsberegninger viser også større kostnader enn KS har beregnet. Dette kan for eksempel skyldes at lønnsnivået er høyere i de aktuelle kommunene, eller at kostnadene ved innføringen av pedagognorm eller bemanningsnorm på andre måter er høyere enn beregningene KS har gjort.
Planleggingstid påvirker voksentettheten
Mange kommuner påpeker at den økte planleggingstiden med innføringen av pedagognormen må kompenseres, enten med økt grunnbemanning eller på annet måte. Det er derfor knyttet bekymring til at pedagogiske ledere og barnehagelærere i større utstrekning er borte fra avdelingen. Dette vil i så fall føre til færre ansatte som til en hver tid er sammen med barna i lek, læring og omsorgssituasjoner.
Enkelte kommuner ønsker også at bemanningen må ses i forhold til barnehagens åpningstid.
Bred støtte til samarbeidsplikt
Alle kommuner som har omtalt ny regulering av plikt til samarbeid mellom barnehage, skole og SFO mener dette er positivt. Mange kommuner påpeker samtidig at må være en gjensidig forpliktelse til samarbeidet. For å sikre dette mener flere kommuner at ansvaret for samarbeidet bør legges til kommunen.
