Innspill om lærertetthet og gruppestørrelse

Diskusjonen om klassestørrelser og lærertetthet har pågått siden en lovendring i 2003. Departementets begrunnelse for lovendringen i 2003 var blant annet at ved å variere undervisningsformer og organisering kan lærerressursene utnyttes mer effektivt. Hovedformålet med endringen var å utvide det lokale handlingsrommet (fleksibilitetsdimensjonen) slik at tilgjengelige ressursene bedre kan tilpasses skolenes behov.  Kommunesektoren har fulgt opp dette ved å ha et kriteriebasert tildelingssystem til sine skoler som prøver å fange opp skolenes ulike utfordringer, slik at skoler som sliter tildeles flere ressurser enn skoler som har mindre utfordringer knyttet til for eksempel elevenes forutsetninger.

En generell lovregulering som innfører maksimalgrenser på lærernivå som gjelder uavhengig av faktorer ved skolen, vil gjøre det vanskelig for kommuner og fylkeskommuner å videreføre et kriteriebasert tildelingssystem, og man går i retning av en stykkprisfinansiering som ikke gir rom for elevenes og dermed skolenes ulike forutsetninger. Etter KS’ mening oppnår man da det motsatte av å gi kommuner og skoler mulighet til å tilpasse undervisningen til de elevene de faktisk har.

I forslaget henvises det til  KS-rapporten «Spesialundervisning – drivere og dilemma». Utgangspunktet for rapporten var økt bruk av spesialundervisning og fokus på et ønske om å redusere denne bruken uten å ha kunnskap om hvorfor flere elever trengte spesialundervisning.  Et ensidig fokus på at større lærertetthet skal redusere behovet for spesialundervisning er etter KS’ oppfatning ikke i tråd med rapportens konklusjoner. Årsakene til økt bruk av spesialundervisning er svært sammensatte og løsningene er tilsvarende sammensatte.

Kunnskapsdepartementet og KS gjennomførte i 2014 et FoU-prosjekt om rapportering og dokumentasjon i skolesektoren. Regjeringen har et eget prosjekt om tidstyver. Det er vanskelig å se for seg at ikke lovforslaget vil innebære økte krav til dokumentasjon og rapportering. Det vil uansett være rimelig å avvente resultater fra forskningsprogrammet «Lærertetthet og læringseffekt» som Forskningsrådet gjennomfører på vegne av Kunnskapsdepartementet.

På bakgrunn av KOSTRA-tallene er det ikke grunnlag for å si at kommunene bruker gruppestørrelse og lærertetthet som sparetiltak. KS mener at kommunene har utnyttet det handlingsrommet de fikk i 2003 på en god måte ved i større grad å tildele tilgjengelige ressurser til skolene på en mer differensiert måte for å ta hensyn til forhold ved den enkelte skole. Dette forutsetter lokalkunnskap om skolene som kommunene har.  Dette er også grunnen til at KS prinsipielt ikke ønsker en begrensning av kommunenes handlingsrom.