Hvordan jobbe med entreprenørskap i skolen?

Høgskolen på Vestlandet og Østlandsforskning leverte 1. juni 2018 FOU-rapporten Læring gjennom pedagogisk entreprenørskap, etter en bestilling fra KS. 

Prosjektet er bygd opp om følgende problemstillinger:

• Hvordan kan elevene utvikle omstillingsevne gjennom å jobbe med entreprenørskap?
• Hvordan kan lærerne utvikle en entreprenøriell didaktikk?
• Hvilken betydning har ledelsen for at skolen legger vekt på entreprenørskap og innovasjon?
• Hvordan kan skolen åpne sin praksis mot lokalsamfunnet gjennom entreprenørskap og innovasjon?

- Det er spennende tider for norsk skole! Vi tror mange elever og lærere ser fram til å få mer informasjon om entreprenørskap og innovasjon i skolen, og sterkere signaler om hva dette betyr i praksis. Kompetanse handler om mer enn det som lett lar seg måle og vurdere, og det er nettopp denne typen kreativ kompetanse som både arbeids- og samfunnsliv etterspør, sier Erling Barlindhaug, som er avdelingsdirektør i KS.

Hva er entreprenørskap?
Entreprenørskap – å jobbe entreprenørielt - handler om å finne på nye ting, å ha evnen til å se nye muligheter og til å realisere dem. I handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen (2009-2014) står denne definisjonen på entreprenørskap: "Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individ, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng."

Blir engasjert av å jobbe på nye måter
I FOU- rapporten kommer det fram at elever og lærere blir engasjert og motivert av å jobbe entreprenørielt. Det er en arbeidsmåte som myndiggjør- og stiller krav til elevene, som gjør at deres stemmer og uttrykksform blir lyttet til. Skolene som har deltatt i denne studien mener elevene skal framstå som en ressurs i lokalsamfunnet og skal få mulighet til å utvikle kompetanse som ikke går ut på dato.

Kreativitet kan læres 
I rapporten legger forskerne stor vekt på kreativitet som en viktig del av det å ha omstillingsevne. De viser til at kreativitet langt på vei er noe som kan læres, og jo tidligere denne læringen starter, jo bedre. Selv om personlighet spiller inn, er det i utgangspunktet ikke snakk om stabile personlighetstrekk. Kreativitet handler heller om situasjonsbetingede spesifikke strategier.

Da er det positivt at de nye læreplanene som utvikles i disse dager og som skal tas i bruk i 2020 vektlegger kreativitet, innovasjon og pedagogisk entreprenørskap.

I den nye overordnede delen av læreplanen står det blant annet: «Kreative og skapende evner bidrar til å berike samfunnet. Samarbeid inspirerer til nytenkning og entreprenørskap, slik at nye ideer kan omsettes til handling. Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål».

Skolenes vurderingsformer må tilpasses
Forskerne har et viktig råd som gjelder vurdering. Det kan være et viktig innspill til både omtalen av vurdering i læreplanene, til revidering av vurderingsforskriften, til vurderingspraksisen ute i skolene og til hva kommunene etterspør.

De mener det er viktig at skolenes vurderingsformer tilpasses, slik at også de kreative prosessene og resultatene blir gjenstand for grundig vurdering. Vurderingen bør fange opp elevenes læring relatert til det som er omtalt som kreativitets- og innovasjonsrelevante ferdigheter, domenespesifikke kunnskaper og ferdigheter og oppgavemotivasjon.