Hvordan er kulturfeltet en ressurs inn i fagfornyelsen?

Det poengteres at vi trenger barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative. Dette er høyst interessant sett i lys av siste kulturmelding. Mange av de ferdighetene og verdiene vi ønsker å løfte frem er direkte konsekvenser av et levende kulturliv, og en aktiv og bevisst bruk av kultur i skole- og barnehagesektoren.

Dannelse og utdannelse

I overordnet del av læreplanverket utdypes verdigrunnlaget og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Her presiseres det at skolen både har et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. «Grunnopplæringen er en viktig del av en livslang danningsprosess som har enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet som mål.»

Dannelsesbegrepet har en tid vært et noe betent ord i kulturpolitikken fordi det har vært assosiert med en elitistisk tankegang. På 18- og tidlig 1900tallet var kultur forbeholdt den dannede eliten, og vi hører gjerne ordet «finkultur» brukt som en litt anklagende betegnelse på bestemte kulturelle uttrykk som i dag i realiteten er tilgjengelig for de aller fleste. Når begrepet dannelse nå er tilbake i kulturpolitikken, så handler det om at vi utvikler oss gjennom kulturelle mangfoldige mellommenneskelige møter, og gjennom å la kunstens symbolikk utfordre oss til egen refleksjon og verdidannelse.

Grunnleggende ferdigheter

Den overordnede delen av læreplanverket tar også opp hvilke grunnleggende ferdigheter det skal støttes opp under som tverrfaglige redskaper for læring og faglig forståelse, og som utviklende for identitet og sosiale relasjoner. Disse ferdighetene er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene vi skal støtte opp under handler i stor grad om kommunikative ferdigheter. Lesing, skriving, og muntlige ferdigheter er viktige for kommunikasjon, men kulturfeltet utvider denne horisonten. Gjennom kreative og kunstneriske uttrykk kan vi også kommunisere gjennom symboler. Disse symbolene gir ikke to strek under svaret, de utfordrer oss til egen refleksjon. Gjennom et maleri, et teaterstykke, eller gjennom dans, som også er kroppslig kommunikasjon, trenes vi i et videre spekter av kommunikasjonsformer som gjerne evner å nå mennesker på tvers av kulturer, språk og andre barrierer.

Tverrfaglige temaer

Det er videre definert tre tverrfaglige samfunnsaktuelle temaer som skal prioriteres i alle fag der dette er relevant. Disse temaene erfolkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.

Folkehelse og livsmestring handler blant annet om utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

På kulturelle arenaer utfordres vi både som utøvere og som publikum. Vi utfordres til å uttrykke egne og motta andres følelser. Vi leter etter en dypere mening med tilværelsen, og søker forståelse og noen ganger flukt og trøst i kunstens ordløse og dyptgripende uttrykksformer. På scenen blir vi utfordret til å finne den indre styrken som gjør oss i stand til å takle alles øyne, selv om vi tråkker feil, vi blottlegger oss selv i trygghet om at usikkerhet er greit. Gjennom kulturarven blir vi kjent med oss selv og den sammenhengen vi er en del av, og ser hvordan menneskers valg fører til både gode og dårlige konsekvenser. Kulturfeltet er dermed en kapasitet når vi debatterer folkehelse og livsmestring.   

 Demokrati og medborgerskap skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som eksempelvis ytringsfrihet. Kulturfeltets primære begrunnelse ligger i grunnlovens §100, og defineres som å skape arenaer for frie ytringer. Kunstneriske og kulturelle ytringer gjennom kreative, symbolske uttrykk, er våre skjeve, romantiske, bekymrede, rare og provoserende refleksjoner rundt livet og det samfunnet vi lever i. De representerer et meningsmangfold vi må forholde oss til i et levende demokrati, og de trener oss i å leve i et uenighetsfellesskap. Kulturfeltet er dermed en av de sterkeste ressursene vi har når vi skal sette fokus på demokratiets kår og forutsetninger. I korpset, orkesteret, bandet, i dansegruppen eller teatertruppen, må vi gjøre hverandre gode. Vi må alle ta ansvar for den helheten vi ønsker å være en del av. Vi er også høykompetente medborgere.

Bærekraftig utvikling er et tema som roper etter nye løsninger og innovasjon. Her ligger kulturfeltet som en gullgruve av kompetansesprengte kreativt skapende innovatører, som kan inspirere, facilitere, undervise i kreative teknikker og lede innovative prosesser. Ordet innovasjon er i ulike debatter ofte knyttet til teknologisk utvikling, men kan like gjerne knyttes til alle andre prosesser som har som mål å skape noe kvalitativt nytt. Vi er innovative når vi utvikler nye tjenester eller produkter, eller mer fundamentalt nye måter å jobbe på eller nye måter å kommunisere på. Innovative prosesser foregår hver eneste dag innen kulturfeltet. Vi må være innovative når vi glemmer teksten foran en sal full av publikummere, når vi leter oss frem til et musikalsk motsvar i det det ene bandmedlemmet har hatt sin solo, når kunstnere setter sammen dyptgripende kunstinstallasjoner ved hjelp av søppel, når vi bruker kroppens bevegelser som språk gjennom dansen osv. Risikovillighet, åpenhet, anerkjennelse og samarbeid er viktige forutsetninger for å finne nye løsninger, hvilket også er viktige forutsetninger i de fleste kunstneriske prosesser.

Strategi for praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning.

Kunnskapsdepartementet har nylig publisert strategien Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning. Denne strategien starter slik:

Kreative og skapende evner og ferdigheter er en berikelse for den enkelte og for samfunnet. De er grunnelementene i all innovasjon og utvikling. Å oppleve kunst- og kulturuttrykk og få delta i fysiske, praktiske og estetiske prosesser har stor betydning for alle. Gjennom skapende og engasjerende virksomhet, lek og utforskning, bevegelse og fysisk aktivitet, kunst og kultur utvider vi vår forståelse av oss selv og det samfunnet vi lever i. Dette er godt forankret i verdigrunnlaget i barnehage, skole og lærerutdanning. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/praktiske-og-estetiske-fag-skal-styrkes-i-skolen-barnehagen-og-larerutdanningen/id2665832/

KS anbefaler kommunene å se kulturfeltet som en ressurs i arbeidet med å utvikle framtidas kompetanse i barnehage og skoler!