Færre barnehageplasser og økt foreldrebetaling

Totalt er det lagt inn ca. 450 millioner til nye eller styrkede tiltak i barnehagesektoren for 2018. Over 300 millioner finansieres med økt foreldrebetaling utover forventet pris- og lønnsvekst og ca. 125 millioner ved å nedjustere behovet for barnehageplasser på grunn av økte satser for kontantstøtte gjeldende fra 1. august 2017.

Reduksjon i rammefinansiering
Overføringene til kommunene etter barnehagenøkkelen reduseres fra 2017-2018 til tross for sannsynlig innføring av skjerpet pedagognorm og ny bemanningsnorm. KS har påpekt at innføring av disse normene er underfinansiert med ca. 100 millioner kroner i 2018, økende til ca. 1. milliard i 2021. Kommunene har ansvar for å finansiere disse tiltakene både i kommunale og private barnehager. Dersom det ikke blir endringer i det foreslåtte regelverket eller økt finansiering i revidert nasjonalbudsjett til våren, vil det medføre behov for til dels betydelige omprioriteringer fra andre tjenesteområder i en rekke kommuner.

Økning i maksprisen
Maksimalpris for foreldrebetaling er foreslått økt med kr. 180 per måned. Dette er 110 kroner mer enn forventet lønns- og prisvekst. Ny maksimalpris fra 1. januar 2018 vil være kr. 2 910,-. Inntektsgrensen for å ha krav på redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt øker til kr 533 500,- fra 1. januar 2018.

Inntektsgrensen for gratis barnehage 20 timer pr. uke for 3-5åringer foreslås økt til kr. 533 500,- fra 1. august 2018 i budsjettavtalen. Inntektsgrensen for gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling vil da bli lik og endringen vil bidra til noe enklere regelverk og saksbehandling i kommunene. Kostnaden for tiltaket er anslått til 24,5 millioner kroner i 2018.

Endringer i kontantstøtte
Kontantstøtte påvirker finansieringen av barnehagesektoren i flere retninger. Som en følge av at satsene for kontantstøtte økte til kr. 7 500,- per måned fra 1. august 2017, anslår regjeringen at behovet for barnehageplasser reduseres i 2018. Det er derfor trukket ut ca. 128 millioner kroner av kommunenes rammetilskudd. Det ble 1. juli 2017 innført botidskrav for å motta kontantstøtte. Begge foreldre må ha bodd i Norge i minimum 5 år for å ha rett til kontantstøtte. Ordningen gjelder ikke innbyggere fra EØS-området. Regjeringen mener denne ordningen vil føre til noe økt behov for barnehageplasser og tilfører kommunerammen 18,5 millioner for å finansiere dette.

I budsjettavtalen med Krf og Venstre er det avsatt 42,5 millioner til fleksibel kontantstøtte. Det er ikke beskrevet nærmere hva dette innebærer, men Krf har tidligere signalisert at dette skal bidra til økte muligheter for å kombinere bruk av barnehage og mottak av kontantstøtte. Krf har gitt uttrykk for at det skal stilles krav om språkopplæring for foreldre som ikke snakker norsk for å kunne motta kontantstøtte. Hvordan dette skal ses i forhold til krav om botid på 5 år er uklart. Videre vil det være behov for barnehageplass når de foreldrene det gjelder skal på språkopplæring.

Geir Jørgen Bekkevold  (Krf) uttalte seg om forslaget til barnehage.no den 29.04.17:  «Skal en som ikke kan snakke norsk få kontantstøtte, må vedkommende kombinere kontantstøtte med språkopplæring. Og så tilbyr vi barnehageplass mens mor og far er på kurs…» Han erkjente at det vil bli utfordringer med barnehageplasser som kun delvis er i bruk med en slik ordning: «Det må vi finne gode løsninger på, i god dialog med kommunene og de private barnehagene. Vi må ha barnehager som har plass til barn som ikke går der på fulltid. Og så må staten bidra til at dette lar seg løse.»

KS forventer å bli invitert til dialog om både finansiering og praktisering av en mer fleksibel kontantstøtte da den vil kunne bli utfordrende for barnehagesektoren og kommunene.

Tilskudd for svømmeopplæring
I budsjettavtalen er det satt av ytterligere 30 millioner kroner til svømmeopplæring for barnehagebarn. Dette er nær en dobling av regjeringens opprinnelige forslag om å sette av 36 millioner til formålet. Tilskudd til svømmeopplæring er en søknadsbasert ordning som forvaltes av fylkesmennene.

Tidlig innsats
Regjeringen har satt av 100 millioner kroner til tidlig innsats i barnehage og skole. Av disse går 4,8 millioner til gratis kjernetid for alle 2- og 3-åringer i asylmottak uansett status på asylsøknad. Midlene fordeles over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett til vertskommuner med asylmottak. Videre er 5 millioner av midlene til tidlig innsats satt av til 100 flere studieplasser i videreutdanning innen språkutvikling og språklæring for barnehagelærere. 20 millioner er avsatt til en søkbar tilskuddsordning for økt rekruttering av minoritetsspråklige barn til barnehage for kommuner med lav barnehagedeltakelse i målgruppen. 20 millioner av tidlig innsatsmidlene er foreslått overført kommunene i rammetilskuddet som kompensasjon for merarbeid i forbindelse med foreslått lovfestet samarbeidsplikt for barnehager og skoler om overgangen fra barnehage til skole.

Kommunene har i tillegg fått 200 millioner kroner over rammetilskuddet til tidlig innsats i barnehage og skole. Dette er ikke øremerkede midler og disponeringen av disse avgjøres lokalt av kommunene når de vedtar sine budsjetter for 2018. Halvparten av disse midlene er fordelt etter barnehagenøkkelen og halvparten etter grunnskolenøkkelen.

Regjeringen foreslår ingen økt økonomisk satsing på kompetanseutvikling i barnehagesektoren i 2018.