Publisert: 27.02.2019

KS og KS Agenda arrangerer 26. april 2019 en konferanse for å få mer kunnskap om erfaringer kommuner og fylkeskommuner har om samhandlingen med Fylkesmannen i meldte mobbesaker.

- Bakgrunnen for konferansen er at KS får ulike tilbakemeldinger om samhandling eller mangel på samhandling i mobbesaker som er meldt til Fylkesmannen. «For å kunne gjøre ordningen enda bedre for elevene, er vi avhengige av at kommunene og fylkeskommune deler sine erfaringer med hverandre og oss, sier avdelingsleder for utdanning i KS, Erling Lien Barlindhaug.

Påfyll om nyere tenking
Målgruppen for denne konferansen erkommunale og fylkeskommunale ledere innen primært innen grunnopplæringen (skoleledere, kommunens skole-/oppvekstadministrasjon, kommunens sentrale politiske og administrative ledelse).

- Vi ønsker også å gi deltakerne påfyll om nyere tenkning om mobbing, sier Erling Lien Barlindhaug. I tillegg til erfaringsdelingen kommer forsker Helle Rabøl Hansen fra Danmark for å snakke om mobbing som sosiale prosesser på avveie. Helle Rabøl Hansen er opptatt av hvordan mobbing trives i formelle fellesskap, som for eksempel klasser og skoler, når elever ikke opplever tilhørighet. Hun sier at mobbing både lindrer angsten for å bli ekskludert og gir vi-følelse/fellesskapsfølelse. Ifølge Rambøl Hansen er skolens undervisning, den viktigste arenaen i arbeidet mot mobbing.

Program:


10.00    Velkommen v/ Trond og Jorun som ønsker velkommen og introduserer Helle

10.05    Mobning næres af angst og af længsler. Innledningsforedrag ved Helle Rabøl Hansen, Independent Scholar i Rabøl Research, Danmark

12.00    Lunsj (stående utenfor møterommet, dermed holder det med 40 min)

12.40    Innledning til erfaringsdeling (10 min pr innledning)

Helge Eide, direktør for interessepolitikk KS

Karianne Utne Eliassen, rektor Moss kommune

Geir Ove Olsen, seksjonsleder skole Tromsø kommune

Hans Skjæveland, skolefaglig rådgiver Sandnes kommune

13.25    Kafédialog – vi samler erfaringer og diskuterer

14.40    Plenum og avslutning

15.00    Takk for i dag!

Hvordan kan en god samhandling være?
Alle som arbeider på skolen skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller. Dersom en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor som skal varsle skoleeier.

Hva skjer i samhandlingen mellom skoleeier og fylkesmann når en elev har meldt en mobbesak til fylkesmannen? Når tar fylkesmannen kontakt, hvordan, hvilken informasjon etterspørres, hvordan mottas skoleeiers initiativ til å legge fram opplysninger skoleeier mener er viktig for å utrede saken. Ringes det, skrives det brev, holdes det møter?

Hvem bestemmer hvilke elever som er involvert i saken? Skolen som også kjenner de andre elevenes subjektive opplevelser og kanskje noen fakta? Hva skjer med «den som arbeider på skolen»?  Er deres opplevelser og kanskje noen fakta, opplysninger fylkesmannen mener er nødvendige i saksutredningen? Hvis mobbing er sosiale prosesser på avveie og handler om fellesskapet i en klasse, hvilke konsekvenser får det for hvem som er involvert i saken og kanskje parter

Dette er problemstillinger KS håper kommuner og fylkeskommuner vil bidra til å belyse gjennom sine erfaringer på konferansen.

Nytt kapittel 9A i opplæringsloven

I nytt kapittel 9A i opplæringsloven om elevenes skolemiljø er det innført en aktivitetsplikt for skolene ved mistanke om brudd på elevenes rett til et trygt psykososialt skolemiljø. Samtidig er det etablert en egen håndhevingsordning hvor elever og foresatte, etter å ha tatt opp saken med rektor, kan melde saker direkte til fylkesmannen. Fylkesmannen skal avgjøre om aktivitetsplikten er oppfylt og pålegge skolen tiltak dersom de mener dette vil sikre et trygt og godt skolemiljø for eleven.

Skole og skoleeier skal legge fram alle opplysninger som Fylkesmannen mener må til for å utrede saken. Fylkesmannen skal sørge for at alle involverte elever blir hørt. Elevens beste skal være et grunnleggende hensyn i Fylkesmannens saksbehandling. Fylkesmannens avgjørelse er et enkeltvedtak som kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Skoleeier har ikke har ikke klagerett.