Endringer i introduksjonsloven: Opplæring i asylmottak blir lovpålagt

Etter avsluttet høringsrunde og behandling i Kommunal- og forvaltningskomiteen ble endringene i dag vedtatt i Stortingets første behandling. Endringene vil trolig tre i kraft fra 01.01.19. Dette forutsetter også endelig godkjenning i Stortingets 2. behandlingsrunde.

I høringen var KS kritisk til flere av forslagene, da summen av forslagene vil føre til mer detaljstyring og en innsnevring av kommunenes handlingsrom i det viktige integreringsarbeidet. Når det gjelder forslaget om å lovfeste opplæring i mottak, gikk KS i mot dette med begrunnelse i at kommunene har lite eller ingen innflytelse på hvor asylmottak opprettes, og at små vertskommuner vil få utfordringer med å kunne tilrettelegge et tilbud. Når det gjelder pliktig opplæring i det nye faget «norsk kultur og norske verdier», påpekte KS at det vil bli problematisk å kunne tilby dette på et språk asylsøkerne forstår.

Hele KS’ høringsuttalelse kan leses her.

Oversikt over de viktigste endringene:
- Opplæring i asylmottak blir lovfestet gjennom nytt kapittel 4A i introduksjonsloven. Dette innebærer både at asylsøkere får plikt til å delta i opplæring i norsk og «norsk kultur og norske verdier», og at vertskommunen får en tilsvarende plikt til å igangsette slik opplæring så raskt som mulig. Formålsbestemmelsen i introduksjonsloven utvides til også å omfatte asylsøkere. Selve opplæringen er den samme som mange vertskommuner i dag tilbyr asylsøkere på frivillig basis.

- Innholdet i introduksjonsprogrammet skal bygge videre på kompetansekartlegging og andre tiltak gjennomført i mottak. Kommunen skal imidlertid fortsatt gjennomføre en selvstendig kartlegging av deltakeren og sin egen vurdering av relevante tiltak i den individuelle planen.

- Arbeids- og utdanningsrettede tiltak skal inngå som ett av minimumselementene i introduksjonsprogrammet. Dette er en skjerping og presisering av dagens lovbestemmelse som sier at programmet skal inneholde «tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet». Endringen vil også innebære at valg av arbeids- og utdanningsrettede tiltak i den individuelle planen må begrunnes særskilt.

- Når det gjelder programmet varighet endres lovteksten slik at det blir en sterkere føring på at kommunene bør forlenge programmet til inntil 3 år når det vil styrke den enkeltes mulighet til arbeid eller utdanning, eller muligheten for å nå målet i individuell plan. Hovedregelen er imidlertid at programmet kan var i inntil 2 år, og det er kommunen som vurderer eventuelle forlengelser.

- Det skal bli enklere å utveksle personopplysninger mellom offentlige organer når opplysningene er nødvendige for å utføre oppgaver knyttet til integreringsarbeidet. Dette er en tilpasning til EUs nye personvernsforordning.

I tillegg har Stortinget enstemmig fattet vedtak om å be regjeringen sikre at deltakere i introduksjonsprogrammet får foreldreveiledningskurs, samt innføring i norsk barnehage- og skolesystem og barnevern.