Publisert: 13.12.2018
Ekspertgruppa for barnehagelærerrollen, ledet av professor ved Universitetet i Bergen Kjetil Børhaug, har levert en omfattende og god rapport til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
- Denne rapporten kan danne grunnlag for videre debatt lokalt og nasjonalt om hvordan vi skal utvikle enda bedre barnehager for alle barn, sier avdelingsdirektør for utdanning i KS, Erling Lien Barlindhaug.
- Vi oppfordrer kommunesektoren til å bruke den muligheten rapporten gir til å drøfte både organisering av og kvaliteten i det lokale barnehagetilbudet generelt, og barnehagelærernes rolle spesielt, når de skal utforme sin framtidige politikk på området.
Må gjøres tydeligere
Rapporten omfatter mange temaer. Generelt viser den at barnehagelærerne har blitt mer tydelige som profesjon, men at det er utfordringer og dilemmaer både juridisk, organisatorisk og faglig som må drøftes videre. Rapporten gir et godt grunnlag for slike drøftinger. Omsorg, lek og læring går «hånd i hånd» i barnehagene. Ekspertgruppen mener den helhetlige pedagogiske tilnærmingen barnehagepedagogikken bygger på må gjøres tydeligere. Hvordan fagområdene integreres i den helhetlige pedagogikken og forholdet mellom allmennpedagogikk og inkludering og tilrettelegging for alle barn bør tydeliggjøres.
Savner et mer langsiktig perspektiv
KS mener det er viktig å rette oppmerksomheten mot slike temaer. Det må også ses i sammenheng med at barnehagen er en del av det helhetlige utdanningsløpet for alle barn.
- Ekspertgruppen kunne i enda større grad drøftet barnehagelærerprofesjonens syn på egen rolle i et mer langsiktig perspektiv, mener KS. Barnehager skal være gode for barn «her og nå», men også gi barna et godt grunnlag for å lykkes best mulig, ut fra egne forutsetninger, i resten av utdanningsløpet og som aktive deltakere i samfunns- og arbeidsliv.
Eierne må vurdere kompetanse
Barnehagelærerne er den yrkesgruppen som er direkte utdannet for å sikre et godt pedagogisk barnehagetilbud til alle barn. Ekspertgruppen tydeliggjør dette på en god måte. Samtidig mener KS at gruppen går for langt i å stille krav til at også ansettelser utover minimumsnormer for pedagogisk bemanning skal omfattes av kompetansekravene til pedagogisk leder.
- Vi mener det er et eieransvar å vurdere hvilken kompetanse man trenger for å ivareta de krav som stilles til barnehagens virksomhet. For rigide kompetansekrav vil kunne være til hinder for at barnehageeier kan supplere barnehagelærerens kompetanse med annen nødvendig kompetanse til barnas beste, sier Erling Lien Barlindhaug.
KS støtter at barnehagelærerutdanningen både har behov for en revisjon og kategoriheving. Både ekspertgruppen og tidligere rapporter utarbeidet av Følgegruppen for barnehagelærerutanningen setter spørsmålstegn ved om utdanningen forbereder barnehagelærerne godt nok til den praksisen de skal ut i.
Må etablere ny forskning
Rapporten peker på at det er stort behov for økt forskning i barnehagesektoren generelt og på barnehagelærernes rolle spesielt. Ekspertgruppen har blant annet funnet lite forskning på hvordan et økt antall barnehagelærere i barnehagene påvirker barnehagelærerrollen. En rekke kommunale og private barnehager har allerede erfaring med flere barnehagelærere i en barnegruppe. KS støtter ekspertgruppen i at det må innhentes erfaringer fra disse slik at de kan bidra til kunnskap om hvordan skjerpet pedagognorm kan bidra til utvikling av barnehagelærerne som profesjon og deres profesjonelle fellesskap. Det vil også være viktig å etablere forskning på hvordan økt andel barnehagelærere bidrar til økt kvalitet på barnehagetilbudet til barna.
Fint å løfte fram barne- og ungdomsarbeidere
Som barnehageeiere, må kommunene, sammen med de tillitsvalgte, bidra til å tydeliggjøre rollene i barnehagen. Dette blir særlig viktig når det nå blir flere barnehagelærere til å dele på det ansvaret de er gitt gjennom lov og forskrift. Ekspertgruppas rapport vil være et godt bidrag i dette arbeidet. KS synes det i tillegg er flott at ekspertgruppa også løfter fram barne- og ungdomsarbeidere som yrkesgruppe og at det må arbeides videre med å definere hvilken rolle disse skal ha i framtidens barnehage. Kommunale barnehager har en vesentlig høyere andel barne- og ungdomsarbeidere enn de private. For kommunesektoren er det derfor viktig å sikre at deres kompetanse i størst mulig grad kommer barna i barnehagen til gode.
- Trenger ikke masterutdanning
Ekspertgruppa løfter fram mange spenninger rundt ledelse av barnehager og spesielt når det gjelder framveksten av større barnehager både i kommunalt og privat eie. De mener det må kreves masterutdanning for å være styrer i barnehage. KS er enige i at det er en krevende balansegang mellom administrativt og faglig ansvar for styrere i dagens barnehagesektor. Dette har også ført til at det har vært en sterk framvekst av stillinger som assisterende styrere eller merkantil hjelp for styrere i større barnehager.
- Det er vesentlig at ledere har et helhetlig perspektiv på ledelse der fag-, økonomi- og personalansvar gjensidig påvirker hverandre. Eier må, ut fra barnehagens egenart, vurdere hvilken kompetanse man trenger og hvordan ledelsen skal organiseres for å ivareta dette, sier Erling Lien Barlindhaug. KS støtter derfor ikke ekspertgruppens anbefaling om at det må kreves masterutdanning for styrere.
Lover må ikke være til hinder
KS er opptatt av at lover og forskrifter ikke må være til hinder for at kommunene kan utøve sitt ansvar for en god og helhetlig oppvekstpolitikk for alle barn, uavhengig av hvem som eier barnehagen de går i.
- Vi er glade for at ekspertgruppa mener det må vurderes om kommunen har de rette juridiske virkemidlene for å sikre god samordning og inkludering av private barnehager i det totale tjenestetilbudet til barn i barnehagealder.
- Ikke ha tilsynsansvar
Ekspertgruppen anbefaler at kommunene ikke skal ha tilsynsansvar for barnehagesektoren. De begrunner dette blant annet med manglende kompetanse og ressurser i kommunen og at kommunen er i et konkurranseforhold til private barnehager. Videre viser de til at framveksten av store barnehagekjeder har gjort at disse har «vokst seg ut av det kommunale tilsynet». KS er ikke enig i gruppens anbefaling og vurdering og mener tilsynsansvaret i hovedsak må ligge der ansvaret for barnehagetilbudet generelt ligger. Kommunens tilsynsansvar er knyttet til å følge opp om den enkelte barnehage drives i tråd med lover og forskrifter. Eierskapet for barnehagen er ikke relevant i en slik sammenheng. Vi har tillit til at kommunene er bevisst på at de har to ulike roller i sektoren og sikrer tilstrekkelig kompetanse til å utføre tilsyn på en god måte. Utdanningsdirektoratet har i rapport til Kunnskapsdepartementet vist at det kommunale tilsynet har blitt bedre og at Fylkesmannen i liten grad har sett det nødvendig å føre tilsyn med enkeltbarnehager slik barnehageloven åpner for.
Et grunnlag for nasjonale og lokale drøftinger
Kvalitet i barnehagen kommer til sjuende og sist til uttrykk gjennom den pedagogiske praksisen til barnehagelærere og øvrige ansatte i møtet med enkeltbarn og grupper av barn i en kompleks barnehagehverdag. KS mener ekspertgruppens rapport vil være et godt grunnlag for drøftinger både nasjonalt og lokalt om hvordan blant annet organisatoriske, strukturelle og kompetansemessige forhold kan bidra til å styrke denne kvaliteten ytterligere.
- Vi oppfordrer kommunesektoren til å bruke den muligheten rapporten gir til å drøfte både organisering av og kvaliteten i det lokale barnehagetilbudet generelt, og barnehagelærernes rolle spesielt, når de skal utforme sin framtidige politikk på området. Barnehagelærerne bør, sammen med andre interessenter, involveres i slike prosesser, sier Erling Lien Barlindhaug.